Politikk

Democracy and socialism have nothing in common but one word, equality. But notice the difference: while democracy seeks equality in liberty, socialism seeks equality in restraint and servitude    –  Alexis de Tocqueville

Her kan du lese mine innlegg og emails til sentrale politikere, s.s. finansminister Sigbjørn Johnsen, partisekretær Raymond Johansen m.fl. Symptomatisk for alle sammen, er deres manglende evne/vilje til å diskutere økonomiske forhold og samfunnsutvikling basert på fakta og økonomiske teorier/praksis. De er, alle som en, og for alltid, nedsyltet i sosialistisk ideologisk vrakgods, hvor politiske slagord og floskler har erstattet selvstendig tenkning. Pirker du borti flosklene og ber om begrunnelser og fakta “skygger de banen umiddelbart.

Som Ibsen sa det: Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, da tar du livsmotet fra ham samtidig.

Klikk på lenken eller “scroll” nedover

Den komplette uforstand – innlegg til partisekretær i AP Raymond Johansen

Email-korrespondanse med Finansminister Sigbjørn Johnsen: Emails med Finansminister Johnsen

Vedlegg til Email-korrespondansen med Finansminister Johnsen: DN Innlegg Skatt 1, DN Innlegg Skatt 2, DN Skatt vs menneskerettighet, Stoltenbergs bløff

Email-korrespondanse med Aftenposten og Raymond Johansen, partisekretær i Arbeiderpartiet: Emails med Aftenposten og Raymond Johansen m.fl.

Email-korrespondanse med statssekretær Roger Scherva i Finansdepartementet, som utrolig nok er utdannet økonom: Email til statssekretær Roger Scherva og finansminister Johnsen

Email-korrespondanse med statssekretær Hilde Singsaas i Finansdepartementet: Emails til statssekretær Singsaas og Finansminister Johnsen

DEN KOMPLETTE UFORSTAND

  Raymond Johansen

(Faksimile Google)

MER LOVER OG REGLER ER “ILLE BRA” FOR FELLESKAPET

Under tittelen «Frihet for alle» i Aftenposten 13. mars greier Ap’s partisekretær Raymond Johansen (over), det kunststykke å snu all historisk politisk- og filosofisk litteratur om «frihetsbegrepet» på hodet. I «Raymonds verden», er «frihet» ensbetydende med reguleringer, lover og regler. Som med Karl Marx og proletariatets diktatur, så også med Raymond; «Folket skal jages inn i paradis». I Raymonds verden er «frihet» det samme som «liket». Jo likere vi er, jo friere blir vi, i følge Raymond.

Det er ikke mye som har forandret seg siden Raymond’s partifelle, Sigbjørn Johnsen, i 1976 talte til lett påvirkelige ungdommer på Utøya om hvor «forstemmende det er å notere hvilken rolle Solsjenitsyn har spilt for reaksjonære krefter i vårt eget land når det gjelder ensidig å trekke fram negative sider ved det sovjetiske samfunn». Det Solsjenitsyn skrev om, og fikk Nobels litteraturpris for, var de 20 millioner menneskene som døde i fangeleir under Stalin’s og andre sovjetlederes diktatur. De «reaksjonære kreftene» Johnsen snakket om i 1976, som med rette var kritiske til det totalitære Sovjetunionen, antas å være de samme menneskene Ap’s partisekretær nå omtaler som «liberalister og høyresidens ideologer».

I sin iver etter å forsvare den kollektive og regulerende stat, avslører partisekretæren en skremmende uvitenhet om økonomiske forhold. I Raymonds verden, skyldes krisen i Europa og nedbygging av velferdsstaten «for lavt skattenivå, for mye liberalisme, og mangel på regulering av finanssektoren». Dette er den komplette uforstand. Bakgrunnen for den økonomiske krisen i store deler av den vestlige verden skyldes oppbygging av velferdsgoder uten tilstrekkelig langsiktig finansiering, i hovedsak basert på gjeld det er umulig å betjene. En allmektig stat og et overdimensjonert statsapparat, bærer sten til byrden gjennom et skattesystem som plyndrer den produktive og skapende kapitalen, istedenfor å gi kapitalen anledning til å produsere den velferden vi alle er interessert i. inntekter og aktiva blir først og under tvang overført i form av skatter og avgifter fra den produktive sektor til Staten; dernest bruker Staten nøyaktig de samme pengene til å kjøpe varer og tjenester fra den samme produktive sektor som den tok pengene fra i første instans. Ingen verdiskapning finner sted; kun enorme transaksjonskostnader i et statsapparat preget av en omfattende og uhelbredelig systemsvikt.

Partisekretæren underbygger sin økonomiske voodoo-øvelse med å uttale at «underfinansieringen har bygd opp gjeld som nå må betales tilbake med penger som egentlig skulle gått til velferd». I Raymonds verden låner vi m.a.o. penger til goder vi egentlig ikke har råd til, og når vi blir bedt om å betjene gjelden, så unnskylder vi vår manglende betjeningsevne med å si at vi i stedet ønsker å forgjelde oss ytterligere for å skape ennå mer velferd. Man kan spørre hvorfor ikke Raymonds partifelle, finansminister Johnsen enten har gitt partisekretæren «munnkurv», eller i det minste lest gjennom og korrigert denne komplette uforstand om økonomiske sammenhenger?

Frihetsbegrepet er enkelt å forstå for de som ennå ikke har gått seg vill i den kollektive og totalitære uforstanden. Frihet springer ut fra grunnleggende menneskerettigheter. Frihet begynner og slutter med enkeltindividet og har ingen ting å gjøre med kollektivisme. Frihet bygger på en oppfatning om mennesket som et selvstendig tenkende individ, hvor retten og evnen til å ivareta egne interesser er en absolutt forutsetning, inklusive friheten til å feile eller «gjøre dumme ting». Frihet dreier seg om retten til å bestemme over oss selv, herunder ta ansvar for våre egne handlinger. I all enkelhet, handler frihet om å gjøre akkurat det du selv vil, så lenge du ikke skader andre.

Når partisekretæren i AP ber om tilslutning for et frihetsbegrep som «handler om reguleringer, lover og regler» er det ikke en slik ikke-aggresjonstilnærming han sikter til. Partisekretæren vil ha oss med på en samfunnsmodell i positivismens og kollektivismens ånd.

Positivismen er en nasjonalstats fremste våpen for å innskrenke eller berøve din og min frihet, således er positivismen en fiende av grunnleggende menneskerettigheter. Det er i positivismen og kollektivismen vi finner den sosialistiske ideologi forankret; tanken om at statens interesser har fortrinnsrett fremfor naturgitte og umistelige menneskerettigheter. Dette er det motsatte av demokrati, det vil si despoti.

Vi trenger imidlertid strengt tatt ikke gå så grundig til verks for å bevise at evigvarende og naturgitt lover ikke kan settes til side av politiske lover basert på «positivitets- doktrinen», fordi vi, som mennesker, innerst inne, og dypest sett, ganske enkelt forstår at å gi avkall på våre naturlige rettigheter er galt.

14.03.2013-heo

Emailutveksling med Finansminister Sigbjørn Johnsen m.fl.

sigbjorn_johnsen (Faksimile regjeringens hjemmeside)

———- Forwarded message ———-
From: Hans Eirik Olav <heolav@gmail.com>
Date: 2012/12/12
Subject: Tilbud om skatterådgivning fra finansminsteren
To: sigbjorn.johnsen@fin.dep.no, postmottak@fin.dep.no
Cc: erna.solberg@stortinget.no, siv.jensen@stortinget.no, sofie.mathiassen@dn.no, Vidar Ivarsen <vidar.ivarsen@dn.no>

Kjære Finansminister Johnsen,

På TV2 nyhetene i kveld tilbød du stortingsrepresentant for Høyre, Erna Solberg, assistanse i.f.m.. skatteberegninger. Slik jeg oppfattet deg mener du velgerne har krav på å få vite hvordan “skatten blir med Høyre”, og du uttalte at Erna Solberg kunne få hjelp av “ekspertene dine” i finansdepartementet om hun og Høyre trenger det. Jeg regner med at dette ikke var et utslag av arroganse fra din side, men et genuint tilbud om hjelp, litt lik den hjelpen du har tilbudt alle de landene i Europa (såkalte PIIGS) i.f.t. hvordan de skal ordne opp i økonomien sin, kanskje spesielt de som ikke har en “Sareptas krukke” med olje de kan løse alle problemene sine med.

Vel, jeg er en velger og jeg tar deg på ordet, og siden du er “min finansminister også”, går jeg ut i fra at du vil svare meg, som “velgeren” du er så opptatt av, dersom jeg har spørsmål om skatt til deg. Så, her er mine spørsmål:

1. Vedlagt følger mitt innlegg i Dagens Næringsliv fra 27. juli i år hvor jeg hevder at skattesystemet plyndrer produktiv kapital. Jeg vil gjerne at du tar for deg mine argumenter og forteller meg om du er enig eller uenig i mine betraktninger. Fint om du underbygger svaret grundig. Dersom du ikke klarer å svare på egenhånd kan du, slik du tilbød Erna, bruke en av dine mange spesialrådgivere i ditt eget departement til å svare for deg. For en luksus! Vedder på at Erna er skikkelig misunnelig på deg. Fint om du er ærlig og innrømmer om du ikke greier å svare meg på egenhånd, men må ha hjelp, selv om jeg ikke kan tenke meg at Norges finansminister ikke skulle greie det.

2. Vedlagt følger mitt innlegg i Dagens Næringsliv fra oktober i år, hvor jeg hevder at skatteinnkreving er i strid med menneskerettighetene. Roter med klokken om PDF filen står opp ned, slik den gjør på min PC. Jeg vil gjerne vite om du er enig i det jeg skriver i mitt innlegg, og om du ikke er enig ønsker jeg et fyllestgjørende begrunnelse fra deg. Bare tenk på at jeg er en av de velgerne du referer til når du tilbyr hjep til Erna. Mitt forslag, som jeg håper du synes er et godt forslag, er at du ber om hjelp hos en av spesialrådgiverne i justisdepartementet. De vet kanskje mer om dette enn “gutta dine” i finansdepartementet.

3. Jeg er spesielt interessert i ditt syn når det gjelder den prinsipielle forskjellen mellom “hustyven som rundstjeler huset mitt”, blir tatt og puttet i fengsel, og staten som konfiskerer lønnen min – kaller det skatt – og går fri, mens jeg må i fengsel om jeg ikke lar staten gjøre det?  Er det noen prinsipiell forskjell på tyven og staten?

Det er mange forhold jeg kunne tenke meg å spørre deg om; s.s. inflasjon som en lumsk og skjult form for beskatning, og om pensjonsinnbetalingene fra oss skatteytere er et godt og rettferdig system eller om det er eller kan ende opp som et statlig “ponzi scheme”. Men, jeg kan heller komme tilbake til dette, fordi jeg vet at du alltid vil være opptatt av meg som velger, og at du, slik du tilbyr Erna Solberg, alltid vil stille opp for meg for å hjelpe meg med ting jeg ikke forstår, men som du og alle spesialrådgiverne dine kan hjelpe meg med.

Takk på forhånd for at du tenker på meg og alle de andre velgerne der ute. Det er storsinnet av deg!

Mvh – Hans E. Olav (potensiell AP velger)

p.s. jeg synes du burde takke Sigbjørn du også Erna!

+ + + + +

———- Forwarded message ———-
From: Hans Eirik Olav <heolav@gmail.com>
Date: 2013/1/3
Subject: Re: Tilbud om skatterådgivning fra finansminsteren
To: sigbjorn.johnsen@fin.dep.no, postmottak@fin.dep.no
Cc: erna.solberg@stortinget.no, siv.jensen@stortinget.no, sofie.mathiassen@dn.no, Vidar Ivarsen <vidar.ivarsen@dn.no>

Hei og Godt Nytt År Sigbjørn!

Jeg savner et svar fra deg på min email av 12 desember 2012. Så vidt jeg kan se fra hjemmesiden til finansdepartementet har du ca 300 spesialrådgivere, underdirektør m.m. Det burde således være enkelt å gi meg et svar. Jeg gir meg ikke så lett og for hver gang jeg må purre på deg vil du få et tilleggspørsmål. Det kommer her:

Spørsmål til finansminsiteren:

I DN forrige fredag uttalte du at for å dekke “generasjonsgapet” ift eksisterende velferdsordninger uten effektivetsendringer må skattene økes med 8-9%! Beskriver du her egentlig “Norways Fiscal Cliff”? se mitt vedlagte notat “Stoltenbeergs bløff”. Tror du virkelig det er mulig med en slik ekstrem effektivitetsforbedring (tilsvarende 8-9% i økte skatter) og i så tilfelle hvordan vil du, helt konkret, få det til? Min påstand er at det er en grunnleggende systemsvikt i hele statsapparatet, eksemplifisert kanskje ved at det ansettes ca 10 byråkrater hver dag i offentlig sektor. Fremtvinger ikke denne effektivitetsendringsbehovet veldig fort en grundig debatt om velferstssystemets omfang og finansiering, ref min artikkel i DN 27 juli om “plyndring av produktiv kapital”?

+ + + +

For det tilfelle at det kan ha interesse følger noen betraktninger om USA og EU, som burde skremme noen og en hver.

For noen uker siden ble Dallas FED president Richard Fisher spurt om hvorledes FED skulle exit sin aggressive pengepolitikk. Da svarte Fisher med å trekke frem Hotel California låten til The Eagles ; ” you can check out anytime you like, but you can never leave……”. Med andre ord det finnes ikke noen exit.

Tar en sjanse og tipper du “digger” Hotel California av  Eagles like mye som meg, og inkluderer en link til live-versjonen fra Farewell tour:  http://vimeo.com/10897457

Kyle Bass, som er en Texas basert analytiker og forvalter (en av få som forutså “crashet” i 2008), har noen enkle tall han forholder seg til:

Verdens GDP er ca $ 62 trillioner og verdens totale gjeld er $ 200 trillioner. Med andre ord er gjelden nesten 350% av verdiskapningen (omtrent samme nivå som privat gjeld i Norge!!). Det er for høyt. Legg for øvrig merke til at dette er ”on balance sheet” gjeld.

Hvis vi ser på ”off balance sheet” gjeld (bare for USA) så blir tallene vanskelig å fatte. Dette er såkalte ”unfunded liabilities” og tar man nåverdien på føderalt nivå av forskjellen mellom fremtidige forpliktelser (medicaid,medicare,social security) og fremtidige inntekter så er nåverdien på forpliktelsen på $ 200 trillioner. Tar man med forpliktelser på stat og local government (kommune) nivå så øker tallet med $ 38 trillioner. Så dette er fremtidig velferd, ikke finansiert med gjeld. Den er ikke finansiert over hodet. Hva skal man mene om slike tall? Total USD 238 trillioner.

Konklusjonen er klar; det må skje endringer! Men ettersom det er fokus på i dag så er USA for øyeblikket opptatt av ”the fiscal cliff” hvor det er snakk om å redusere underskuddet i statsfinansen med $ 800 mrd OVER TI ÅR. Med andre ord klarer man ikke å bli enige om $ 80 mrd i året når man har forpliktelser på over $ 250 000 mrd. Hvor trygge er pensjonsfondets investeringer i amerikanske o.l. statsobligasjoner?

Om Europa sier Bass at det er bankene som er den største utfordringen. Disse må rekapitaliseres, og som en smakebit kan man se på hva som skjer i Hellas på bank sektoren i disse dager. To av Hellas’ største banker, Eurobank og Pireaus Bank trenger € 17 mrd i ny egenkapital. Dette beløpet representerer neste 10% av gresk GDP og 50% av den siste krisepakke utbetaling. Dette illustrerer at problemet på banksiden ikke kan løses uten ytterligere ettergivelse av gjeld. Det gjelder selvfølgelig alle PIIGS, antakelig også Frankrike etter hvert. Noe annet er en “mattematisk umulighet”. Tall lyver ikke – enig?

Mario Draghi er iflg mange “årets navn” fordi han trykker penger uten noen som helst realverdi på andre siden av likhetstegnet. Både i USA og i Europa er det ingen som forstår hvorfor Keynes’s resept ikke fungerer. “Follow the money trail” så har du svaret ditt. Om det er for vanskelig å forstå, så kan jeg gjerne utdype det. I mens sier jeg som Keynes:

“There is no subtler, no surer means of overturning the existing basis of society than to debauch the currency. The process engages all the hidden forces of economic law on the side of destruction, and does it in a manner which not one man in a million is able to diagnose”

Er det merkelig at ingen ser galskapen i det som skjer?

Neste gang jeg skriver til deg, med mindre jeg får et grundig svar ved denne anledning vil det antakelig dreie seg om situasjonen ift “fractional banking” og tilstanden i derivatmarkedet, i.e. hvor mange hundre trillioner USD i derivater er det ute i markedet, hvordan er sikkerheten ift disse og hva skjer om “domino-brikkene” ift fractional banking- og derivat eksponeringer blir aktuellt? For å si det på en annen måte: Det virker som om du har forstått veldig godt og er bekymret iom de økte kravene til egen(reserve) kapital i norske banker. Synd at det nok en gang er innbyggerne (lånetakerne) som ender opp med regningen for politikernes feilslåtte finans- og kreditpolitikk; gjennom økte renter (skyhøy rentemarging i dag), økt inflasjon (med mindre det crasher i motsatt retning først) og til sist den eneste løsning dere alltid faller ned på: økte skatter.

Ser frem til ditt svar med en velfundert begrunnelse på mine spørsmål, samt ift den gedigne økonomiske hengemyra vi befinner oss i, Norge inkludert desverre.

Mvh – Hans E. Olav (potensiell AP velger)

Vedlegg til Email : Stoltenbergs bløff:

Stoltenbergs bløff

«Med egne ord» i DN lørdag serverer vår statsminister en bløff om Norge som «mulighetenes land». Valget står som alltid mellom offentlig finansiert velferd og privat fordervelse. For Stoltenberg er veien til lykken et gjennomregulert samfunn bestående av «glade treller»; den allmektige stat som erstatning for individuell frihet og selvstendig initiativ.

Den norske «velferdsmodellen» er imidlertid ikke noe annet enn en dårlig skjult fiksjon gjennom hvilken alle streber etter et levebrød på bekostning av alle andre. Med staten som pådriver, plyndrer vi hverandre i god gammeldags marxist-leninistisk ånd. Folket skal «jages inn i paradiset». Subsidiering av norsk jordbruk er muligens det beste eksempelet på legalisert plyndring. Produktiv kapital konfiskeres av staten gjennom skatter og dirigeres inn i et ulønnsomt jordbruk. Siden midt på 1970-tallet har norsk jordbruk mottatt et beløp tilsvarende 2/3 av dagens oljefond! Produktiv kapital som i stedet burde vært brukt på verdiskapning i det frie markedet. Grunnleggende usolidarisk mot alle andre enn den norske bonden.

Mer utrerte eksempler på plyndringen over statsbudsjettet er tilskuddsordninger som Norsk Seterkultur, Dyrevernalliansen, Norsk Elgsenter, Sjåk Allmenning, Geitmyra Kultursenter, Lofoten matfestival, Norsk ved, Foreningen for støy og Gladmatfestivalen. Listen er «uendelig», og viser hvordan fiksjonen om velferdsstaten holdes i live ved statlig sanksjonert plyndring. For å administrere galskapen ansettes hundrevis av nye byråkrater hver måned. Etater utvides, kommisjoner nedsettes, planer utformes og systemsvikten forsterkes. Den tragiske sannheten er at:

–          Ca. 300.000 nordmenn er på uføretrygd

–          Ca. 120.000 er på sykepenger

–          Ca. 180.000 er på arbeidsavklaringspenger

–          Ca. 80.000 er arbeidsledige

Dette innebærer at nærmere 700.000 av totalt 3.7 millioner nordmenn i arbeidsfør alder mottar borgerlønn for ikke å gjøre noe som helst. Det er ca. 1 million sysselsatte i offentlig sektor og statlige foretak.  Lønninger til byråkratene, som bl.a. administrerer utbetalingen til Norsk elgsenter og Gladmatfestivalen, er ikke noe annet enn en ekstra og unødvendig kostnad for felleskapet fordi lønnen og skatten som betales av denne allerede er tatt fra skattemidler inndrevet under plikt til statskassen. Det er mye skjult arbeidsledighet i disse tallene.

Mange av disse menneskene kunne hatt meningsfylt arbeid i det private næringsliv, hvor de kunne vært med på å omsette produktiv kapital i verdiskapende virksomheter for en bedre «velferdsstat». Sammen med de trygdede utgjør de i stedet 1.7 millioner mennesker som mottar sin lønn fra staten; nesten 50 % av den yrkesaktive befolkning. Tar vi med barn og pensjonister (som også mottar trygd) er tallet utrolige 3 millioner av en befolkning på 5 millioner!

Ungdomsledigheten øker. Sykehus, eldreomsorg, skoler, og infrastruktur/transport sektoren forsømmes. Svart arbeid florerer. Den norske velferdsstaten er en uhelbredelig pasient som venter på det uunngåelige oppgjøret med sin egen fordervede livsstil.

Vi har et pensjonssystem som i mange tiår er blitt plyndret av staten for å finansiere alle mulige velferdsreformer. Pensjonsordningen er et Ponzi-scheme hvor «inndekningen» det ble lagt opp til da Folketrygden ble innført i 1967, er et luftslott. Når pengene dine blir fratatt deg med tvang for å «sikre din rett til en verdig alderdom», med i stedet brukes til helt andre ting, er ikke det bedrageri? Nei, ikke når det er staten som gjør det.

I følge en studie fra KPMG har den nordiske velferdsmodellen ført til den fattigste middelklassen i Europa. En studie fra Harvard og MIT konkluderer med Norge på 120. og siste plass i forventet vekst i BNP i 2020. Tall fra OECD og IMF viser at den «skandinaviske velferdsmodellen» de siste 30 år har medført et årlig produktivitetstap i størrelsesorden 1-1,5 % målt i BNP. Har Stoltenberg forvekslet «mulighetens land» med «det forjettede landet»?

Når historien om vår oljerikdom blir skrevet vil det være fortellingen om et håpløst økonomisk eksperiment tuftet på sosialistisk ideologisk vrakgods dømt til å mislykkes. Vi har fått det verste av hva et representativt demokrati kan gi oss; Et samfunn gjennomsyret av statlig styring og ledet av en politisk elite som tror at de er utpekt til å detaljstyre alle mellommenneskelige- og samfunnsmessige forhold. Og kanskje det verste: Ansvarsløse og ansiktsløse byråkrater som sentrale premissleverandører for lover, regler og forordninger vi lydig må innrette oss for å forsvare vår rettmessige plass i samfunnet.

Heo – desember 2012

+ + + + +

Svar fra Finansminister Johnsen: Hendvendelse om skatt

+ + + + +

Email til Aftenposten og sentrale politikere om Eurokrisen m.m., samt svar fra partisekretær i AP, Raymond Johansen, og mitt svar tilbake til Raymond, etter hvilket han er blitt «helt tyst»

———- Forwarded message ———-
From: Hans Eirik Olav <heolav@gmail.com>
Date: 2013/3/26
Subject: Dagens leder om Kypros og Eurokrisen
To: “Haugsgjerd, Hilde” <hilde.haugsgjerd@aftenposten.no>
Cc: “Stanghelle, Harald” <harald.stanghelle@aftenposten.no>, knut.olav.amas@aftenposten.no, “Storeng, Ola” <ola.storeng@aftenposten.no>, sigbjorn.johnsen@fin.dep.no, raymond.johansen@arbeiderpartiet.no, roger.schjerva@fin.dep.no, Solberg Erna <erna.solberg@stortinget.no>, Jensen Siv <siv.jensen@stortinget.no>, Tybring-Gjedde Christian <christian.tybring-gjedde@stortinget.no>

Hei Hilde,
Jeg viser til dagens leder, hvor noen vesentlige fakta- og årssaksammenhenger enten er misforstått eller mangler.

La meg forklare hvorfor:

1. Det er i beste fall upresist å hevde at “innskuddene blir frosset”. Innskuddene er brukt opp. Det er derfor det innføres kapitalkontroll, slik at innskyterne ikke forsøker å få ut resten av pengene sine, som ikke er der lenger. Hvor mye sparemidler som til slutt forsvinner for godt er det p.t. ingen som vet, men det blir mer, kanskje alt?

Det alvorligste med den såkalte løsningen, er hvordan innskuddsmidler, egenkapital og lånekapital prioriteres stikk i strid med normalt aksepterte risiko-prinsipper. Det normale i et hvert forretningsanliggende er at egenkapitalen har størst risiko og forsvinner først om noe går galt. Dernest forsvinner lånekapitalen, fordi den har bedre sikkerhet enn egenkapitalen. Det siste som forsvinner iflg økonomiske spilleregler er innskyterenes sparemidler. På Kypros presses landets politikere av EUs myndigheter og IMF til å gjøre det motsatte. Om ikke annet, burde det være et skremmeskudd til “Club-Med” landene, som er de neste som står på tur for en økonomisk hestekur fra et sentralstyrt Europa.

2. Det er både historieløst og kunnskapsløst når dere uttaler at “den viktigste lærdommen bør være at finansmarkeder uten regulering og innsyn, selv i et lite land som Kypros, i verste fall kan bli tuen som velter et stort lass”.

Hvilke “reguleringer” og hvilket “innsyn” er det Aftenposten, helt konkret, mener burde vært på plass for å kunne forhindret kollapsen på Kypros? Sannheten er jo at banksektoren har vært gjennomregulert i lang tid, dvs. i hele perioden hvor myndighetene – helt bevisst, med stor iver, og med fullt innsyn – har regulert finans- og pengepolitikken dit vi i dag befinner oss. Utlånsiveren og oppbygging av økonomiske bobler har vært en politiker-villet og styrt politikk. I Norge har Sigbjørn Johnsen selv innrømmet dette til Finansavisen for kort tid siden, da han omtalte den norske velferdsstaten som ikke-bærekraftig på sikt. Dersom Aftenposten er av en annen oppfatning når det gjelder myndighetenes innblanding (les: reguleringer og innsyn), er jeg interessert i å høre begrunnelsen?

Den korrekte (faktabaserte) beskrivelsen av det som har skjedd på Kypros og i andre land er som følger:

Årsaken til den økonomiske krisen og massearbeidsledigheten i Europa skyldes ikke bankenes uansvarlighet eller «grådige og uregjerlige» kapitalister. Årsaken skyldes sentralbankers intervensjon (les: reguleringer) i markedet, muliggjort av politikere uten forståelse for et fungerende prisfastsettelsessystem i et fritt marked. Dersom banker fikk anledning til å operere fritt, innenfor et kapitalistisk system, ville en banks ekspansive kredittgivning umiddelbart føre til en opphopning av gjeld hos andre konkurrerende banker, hvilket ville føre til krav om nedbetaling av gjelden fra de andre konkurrerende bankene. Denne selvjustisen, om den hadde fått lov til å virke (les: uten reguleringer), ville effektivt og til en hver tid «luke ut» banker med «for stor risikovillighet».

På denne måten ville bankene selv, uten inngripen fra Staten/sentralbanken, sørge for stabilitet i kreditt- og pengemarkedet. Dette er den «forhatte» kapitalismen i praksis; et prisfastsettelsessystem som automatisk tar vare på sitt folks velferd ved å dirigere begrensede ressurser dit folket (du og jeg) til en hver tid etterspør disse ressursene, uten forstyrrende og ødeleggende innblanding fra Staten.

Den eneste logiske forklaring på at denne faktabaserte årsakssammenheng ikke får noen oppmerksomhet, er at politikerne enten ikke forstår hva de har holdt på med, eller ønsker å dekke over det de har holdt på med. Da er det enklest å skylde på “manglede reguleringer av, og innsyn i finansmarkeder”. Medier som heller ikke ikke forstår disse enkle sammenhenger, noe dagens leder i Aftenposten tyder på, gjør ikke noe annet enn å fortsette å fore befolkningen med økonomisk svada som savner rot i økonomisk teori og forskning, vel og merke teori og forskning som er gjort uavhengig av politiske vurderinger/synspunkter, høyrevridde som venstrevridde.

Hva skjer egentlig på Kypros og hva vil med stor sannsynlighet skje i andre Europeiske land?

I stedet for at myndighetene beskytter den private eiendomsretten (en ukrenkelig menneskerettighet) gjennom å håndheve et lands lovfestede kontraktsrett, bryter myndighetene loven, dvs. den private eiendomsretten til innskyterne gjennom å nekte innskyterne å disponere over sine egne penger. “Dine og mine” penger blir m.a.o. tatt i fra oss for å redde banken, etter at banken først har misbrukt “dine og mine” sparepenger.

Sagt på en annen måte: Debitor’s mislighold dekkes av kreditor gjennom en instruks fra myndighetene. Tenk om vi alle kunne gjort det samme med våre bolig- og forbrukslån?! Da ville vi, alle som en, uten videre, bli satt “bak lås og slå”.

Om ikke annet, burde dette reise noen grunnleggende spørsmål om statens, dvs. myndighetene og politikernes innblanding i økonomiske forhold. Sørgelig nok gjør det ikke det. Nok en gang fôres folket med billig politisk retorikk om “de grådige bankene” og det “hensynsløse frie og uregulerte markedet”.  Mediene dilter etter og lar myndighetene stikke fra ansvaret.

Ytterligere fakta:

ECB har bidratt med Euros 13 milliarder i likviditet til de to største bankene på Kypros, og har dermed, med åpne øyne, bidratt til boblen. ECB’s innskludd utgjør 28% av disse to bankenes totale innskudd og har således vært et sentralt bidrag ifm å blåse opp boblen. ECB har gjort dette med åpne øyne, nøyaktig slik myndighetene har gjort det i.f.t. banksektoren de siste 30-40 årene. ECB er ingen privatbank. ECB er et myndighetsorgan styrt av politikerne i EU. Myndighetene har ansvaret, ikke banksektoren

I 2011 og 2012 passerte begge bankenen på Kypros den såkalte “stress testen”. ECB friskmeldte begge to. ECB gjorde dette med åpne øyne, nøyaktig slik myndighetene har gjort det samme de siste 30-40 årene i.f.t. banksektoren. Igjen, ECB er ingen privatbank. ECB er et myndighetsorgan styrt av politikerne i EU. Myndighetene har ansvaret, ikke banksektoren. Er det myndighetenes inkompetanse eller manglende politisk vilje som lot det “skure og gå” de siste 30-40 årene?

Bankenes problem på Kypros stammer i stor grad fra tap på greske statsobligasjoner (politikerne konket Hellas). Det er politikerne som definerer statsobligasjoner som risikofrie, derav tilnærmet lik null i reservekrav. Nå blir i tur og orden greske, kypriotiske og andre lands “risikofrie”, men akk så verdiløse statsobligasjoner, erstattet av Eurobonds. Hvor dumme er vi om vi tror også disse er risikofrie? Og hva med den norske pensjonfondet, hvor 80% av investeringene er gjort i de fem største valutaene (les: The bigger they are, the harder they fall)?

For å hjelpe til med svaret:

Hver nye trykte USD (les: gjeld) skaper 8 cent målt i GDP, hvilket innebærer en negativ avkastning på 92%. I Eurosonen er tallet verre, dvs lavere avkastning, fordi mange av landene sliter med negativ vekst. Det betyr i realiteten at hver trykte Euro ikke har noen annen realøkonomisk virkning enn å øke forgjeldelsen til bankene og staten, hvilket igjen fører til verdiløse statsobligasjoner og Eurobonds. Men, Super Mario fortsetter å trykke ennå flere verdiløse obligasjoner. Hvor er den berømte exit’en? Sannheten er at den ikke finnes, og den eneste løsning er en massiv kollaps og restrukturering av bankene og finansektoren, herunder ettergivelse av gjeld. Det er den ubønnhørlige exit’en. Jo lenger vi utsetter den, jo verre blir det, og jo mer lider Europas befolkning.

Oppsummert forholder det seg slik:

Den økonomiske kursen vi har hatt i Europa siste 30-40 år er politikerstyrt; en helt bevisst, villet og gjennomregulert politikk, med fullt innsyn til en hver tid, spesielt godt innsyn for styresmaktene. Å hevde noe annet er tull. Hadde politikerne holdt seg unna, ville bankenes “selvjustis”, dvs måten bankene finansierer sin virksomhet gjennom kapitalmarkedet og internbanksystemet, automatisk “regulert bort” useriøse og dårlige banker. Prisen for det politiske vanstyret betales nå med folkets sparemidler, samt verdiløse statsobligasjoner som byttes internt mellom EU land og ECB for å gi det hele et skinn av seriøsitet. Hellas og Kypros er forsmaken. Spania, Italia, Portugal, Frankrike o.a. kommer etter, like sikkert som at “etter natt kommer dag”.

Når har dere tenkt å sette dere inn i disse faktabaserte økonomiske sammenhenger, og når har dere tenkt å skrive noenlunde korrekt og objektivt om det, samt plassere ansvaret der det hører hjemme?

Jeg gir blaffen i om dere trykker mine synspunkter eller ikke. Men, hva skal vi med en såkalt uavhegig og fri presse om den ikke er i stand til å forstå enkle økonomiske sammenhenger, dermed heller ikke utøver helt nødvendig kritisk journalistikk overfor de som er ansvarlige for den økonomiske hengemyren vi befinner oss i?

Som tidlligere, inviterer jeg ledende politikere, da spesielt vår finansminister og Arbeiderpartiets sekretær, til en offentlig debatt med meg om dette.

Fortsatt god påske!

Hans E.

+ + + + +

———- Forwarded message ———-
From: Hans Eirik Olav <heolav@gmail.com>
Date: 2013/3/28
Subject: Dagens leder om Kypros og Eurokrisen
To: raymond.johansen@arbeiderpartiet.no, sigbjorn.johnsen@fin.dep.no, Solberg Erna <erna.solberg@stortinget.no>, Jensen Siv <siv.jensen@stortinget.no>, Tybring-Gjedde Christian <christian.tybring-gjedde@stortinget.no>, roger.schjerva@fin.dep.no, “Haugsgjerd, Hilde” <hilde.haugsgjerd@aftenposten.no>, knut.olav.amas@aftenposten.no, “Stanghelle, Harald” <harald.stanghelle@aftenposten.no>, “Storeng, Ola” <ola.storeng@aftenposten.no>

Hei Raymond,
Takk for svar.

Du må ha glemt å innkopiere de andre mottakerne av min opprinnelige email når du sendte meg ditt svar. Jeg har derfor “klippet og limt” det inn nedenfor (Mitt svar til deg følger etterpå).
2013/3/27 Raymond Johansen <Raymond.Johansen@arbeiderpartiet.no>

Dette er tull. I Spania har de regionale bankene kunne låne ut milliarder Euro uten sikkerhet og kontroll. Garantiene var luftige utbyggingsprosjekter –nye flyplasser, nye hoteller,nye veier- I realiteten null sikkhet! Problemet er/var at det ikke fantes en felles europeisk sentralbank som reelt kunne styre etter at det ble innført Euro. Euroen er først og fremst et politisk prosjekt som skulle samle Europa, sånn sett fungerte det bra. Nå må det sannsynligvis mer overnasjonale kontroll. Frislipp og mer marked er definitivt ikke svaret!

Raymond

+ + + +
Ditt svar får meg umiddelbart til å tenke på Margareth Thatcher som en gang uttalte følgende:

“Problemet med sosialisme er at man til slutt går tom for andres penger”.

Thatcher’s uttalelse er den enkleste og beste forklaringen på den tragedien som utspiller seg i Europa. Sosialismen var den store taperen i “den kalde krigen”. Men sosialismen og det nedverdigende menneskesyn den står for er seiglivet. Den lever i beste velgående på Youngstorget, og hos makt-eliten i Brussel; begge steder ledet an av gammel-sosialister med hodet begravet i ideologisk vrakgods basert på kollektivisme og proletariatets diktatur. Til eksempel er EU kommisjonens leder Barroso selverklært maoist, men han snakker ikke høyt om det. I Brussel som på Youngstorget skal verden reddes fra et “frislepp” verken Barroso eller APs partisekretær forstår hva er for noe, ei heller har noen interesse av å sette seg inn i. Enten de vil eller ikke, skal “folket jages inn i paradis”. Og hvilket paradis det har blitt: Etter 30-40 års plyndring av den produktive kapitalen, for å kunne “bygge Raymonds politiske prosjekt” er fasiten bunnløs gjeld, massearbeidsløshet, og et Europa i dyp økonomisk og sosial krise. Gammel-sosialistene i Brussel har bokstavelig talt “gått tom for andre folks penger”.

Du strekker imidlertid Thatcher’s uttalelse ennå lenger; Du vet ganske enkelt ikke hvor pengene kommer fra, og du har ikke peiling på hvordan banksystemet fungerer. Penger som er lånt ut av spanske banker (for den saks skyld greske, kypriotiske, portugisiske, irske, italienske o.a.) har ikke falt ned fra himmelen til “filialen på hjørnet” til Santander Bank i Madrid eller Barcelona. Når et fungerende kapitalmarked ikke lenger strekker til eller vil være med på “moroa” utstedes i stedet penger av sentralbankene, som formodes å være både edruelige og opptatt av risikoen forbundet med de pengene de trykker og distribuerer. Sentralbanker styres av myndighetene, dvs. politikerne i EU og deres stedlige representanter i medlemslandene. Det er politikerne, gjennom ECB og sentralbankene som har tilført den nødvendige likviditeten som har gjort det mulig å bygge “velferdsluftslottet” du helt korrekt beskriver som “et politisk prosjekt som skulle samle Europa, sånn sett fungerte det bra”. I din verden dreier det seg m.a.o. om “samling i bunn”.

Det er heller ikke slik at finanskrisen, mer korrekt betegnet som en økonomisk depresjon, oppstod over natten fordi spanske regionbanker, slik du påstår, plutselig låner ut penger til “luftige utbyggingsprosjekter”. Det er 30-40 år minimum med lånefinansiert velstandsoppbygging vi snakker om. Vi er dessuten ikke mer ansvarlige i Norge. I følge din partifelle finansminister Johnsen er det helt ok å drive landet, år etter år, med et strukturelt underskudd på 5% av GDP. Din historieløshet og uvitenhet om økonomiske forhold er skremmende. Din ansvarsfraskrivelse er total og begrunnes med gamle forslitte slagord om “frislepp”, og “ikke mere marked”; meningsløse og intetsigende politiske floskler blottet for objektiv observasjon, analyse og selvransakelse om det som skjer rundt oss i Europa. La meg illustrere dette:
Du sier at “euroen er først og fremst et politisk prosjekt som skulle samle Europa, sånn sett fungerte det bra”. Dersom det er et “politisk prosjekt”, da er det vel politikerne som har ansvaret, eller er det noe jeg har misforstått?

I neste setning setning kommer den politiske helgarderingen og med den motsigelsen og innrømmelsen. Alt har visst ikke “fungert så bra” allikevel Det “politiske prosjektet” du viser til, som forutsetningsvis er forbundet med politisk ansvar, har tydeligvis mangelfull styring. Men, ikke fortvil. Du har svar på det også“Nå må det sannsynligvis mer overnasjonal kontroll til”. Det du ber oss, dvs. folket i Europa om, er å godta politikernes ansvarsfraskrivelse for et totalt mislykket prosjekt ved å gi de samme politikerne “mer overnasjonal kontroll”.

I en situasjon hvor ti-talls millioner av Europa’s befolkning er arbeidsløse, og halvparten av Eurosonen er på konkursens rand, stemmer du i med den politiske makteliten i Brussel som vil gi oss ennå mer av den samme medisinen; derav den geniale tanken om en felles bankunion. En ennå mer regulert og sentralstyrt banksektor er redningen. Ennå mer makt og innflytelse til en sentralmakt som har sviktet sine innbyggere fundamentalt.

Jeg utfordrer deg til å lese nedenstående økonomiske påstand og gå meg i rette om du mener det jeg sier er feilaktig; ikke med floskler om “frislepp” og at “mer marked definitivt ikke er svaret”, men med en helt konkret og faktabasert begrunnelse om hvorfor jeg tar feil, viz:
…….sitat……..
Årsaken til den økonomiske krisen og massearbeidsledigheten i Europa skyldes ikke bankenes uansvarlighet eller «grådige og uregjerlige» kapitalister. Årsaken skyldes sentralbankers intervensjon (les: reguleringer) i markedet, muliggjort av politikere uten forståelse for et fungerende prisfastsettelsessystem i et fritt marked. Dersom banker fikk anledning til å operere fritt, innenfor et kapitalistisk system, ville en banks ekspansive kredittgivning umiddelbart føre til en opphopning av gjeld hos andre konkurrerende banker, hvilket ville føre til krav om nedbetaling av gjelden fra de andre konkurrerende bankene. Denne selvjustisen, om den hadde fått lov til å virke (les: uten reguleringer), ville effektivt og til en hver tid «luke ut» banker med «for stor risikovillighet».

På denne måten ville bankene selv, uten inngripen fra Staten/sentralbanken, sørge for stabilitet i kreditt- og pengemarkedet. Dette er den «forhatte» kapitalismen i praksis; et prisfastsettelsessystem som automatisk tar vare på sitt folks velferd ved å dirigere begrensede ressurser dit folket (du og jeg) til en hver tid etterspør disse ressursene, uten forstyrrende og ødeleggende innblanding fra Staten.

……sitat slutt……..

Jeg ser frem til din helt konkrete analyse og svar på ovennevnte sitat (fra min første email).

Så tilbake til det “politiske prosjektet”, Euroen, eller EMU som det heter. EMU har 17 medlemsland. PIIGS, dvs 5 av 17 land har hittil trengt krisehjelp; nå i tillegg Kypros, og Frankrike står for døren, med stor sannsynlighet etterfulgt av Slovenia. Fakta er m.a.o. at 7-8 land av totalt 17 trenger titalls (i realiteten 100-talls) milliarder i økonomisk krisehjelp. Kun 14 år etter opprettelsen av EMU. Ingen valuta har noen gang i historien vært så mislykket, kanskje med unntak av Zimbabwe dollaren. Dette er det du hevder er et “politisk prosjekt som har fungert bra”. Nå trenger dette “politiske prosjektet”  i følge deg og makteliten i Brussel kun “en felles Europeisk sentralbank og overnasjonal styring”, så vil alt gå så uendelig mye bedre. Det fremprovoserer følgende spørsmål, som jeg ønsker at du besvarer helt konkret, dvs. fritt for slagord og politiske floskler, viz:

……..sitat…….

Hver nye trykte USD (les: gjeld) skaper 8 cent målt i GDP, hvilket innebærer en negativ avkastning på 92%. I Eurosonen er tallet verre, dvs større tap, fordi mange av landene sliter med negativ vekst. Det betyr i realiteten at hver trykte Euro ikke har noen annen realøkonomisk virkning enn å øke forgjeldelsen til bankene og staten, hvilket igjen fører til verdiløse statsobligasjoner og Eurobonds. Det er m.a.o. sirkulasjon av verdiløse nye trykte penger, dvs. konfetti, som p.t. skal redde Europa og EMU fra kollaps. Redningen vår er at de verdiløse pengene skal underlegges streng kontroll gjennom den foreslåtte bankunion. Dette er ikke noe annet enn en omskrivning av historien om “Keiserens nye klær”.
……..sitat slutt……

Jeg ser frem til din helt konkrete analyse og svar på ovennevnte sitat/påstand.

Jeg har lyst til å sette ditt såkalte “politiske prosjekt” inn i et historisk perspektiv. Den kjente amerikanske økonomen, Murray Rothbard (død 1995) uttaltte allerede i 1963  følgende:
“Banks would never be able to expand credit in concert were it not for the intervention and encouragement of government”

Rothbards ovennevnte observasjon er grundig dokumentert i hans økonomiske 1400 siders epos, Man, Economy, and State – Power and Market”. Du kan bestille den hos bl.a. www.amazon.com. Ovennevtne observasjon og beskrivelse er stikk motsatt av din økonomiske kortslutning om at det er de “regionale bankene” sin skyld at det har gått galt. Jeg utelukker ikke at du ganske enkelt ikke vet bedre. Da oppfordrer jeg deg til å lese videre.

I 1993 ble Rothbard spurt hva han mente om tanken om en Europeisk Monetær Union (EMU)? Rothbard svarte at EMU var en god men fryktelig naiv ide fordi politikere alltid vil la seg friste til å bruke penger de egentlig ikke har på alle mulige «gode formål». Det vil føre til en altfor ekspansiv finanspolitikk, som igjen fører til store underskudd og gjeld i alle EMU land. I stedet for å ta konsekvensene av en slik utvikling ved å avvikle EMU, derigjennom synliggjøre og ansvarliggjøre sitt feilslåtte “politiske prosjekt», mente Rothbard at politikerne ville sette sin prestisje inn på å redde EMU «koste hva det koste ville». Rothbard forutså et håpløst økonomisk uføre hvor politikerne ville benytte situasjonen til å «skylde på det frie markedet», og dermed kreve ennå “mer regulering og overnasjonal (politisk) styring”, mest sannsynlig  gjennom et forslag om en “bankunion”.

Rothbard advarte til slutt mot det han kalte avdemokratisering og umyndiggjøring av det europeiske folk og avvikling av selvstendige, frie nasjoner, og minnet om at en slik situasjon igjen kunne føre til krig i Europa. Det er snart 20 år siden Rothbard uttalte seg om EMU.  Med forslaget fra Brussel, som også du ivrer for, om en overnasjonal bankunion virker Rothbards spådom om Europa skremmende sannsynlig.

Det foranlediger mitt nest siste spørsmål til deg, hvor jeg igjen ønsker et helt konkret svar:

Basert på dagens situasjon i EMU, er det din eller Rothbard forklaring som er korrekt, og hvem burde stilles til ansvar for denne situasjon, i.e. “den uansvarlige bankfilialen” eller politikerne?

Jeg ser frem til din helt konkrete analyse og svar på ovennevnte spørsmål, fortrinnsvis fritt for politiske slagord og floskler.
Jeg minner også om at du ikke har svart meg på mitt tidligere tilsendte notat “Den komplette uforstand” (vedlagt på ny), som tar for seg ditt syn på frihetsbegrepet m.m. slik du skrev om dette i Aftenposten 13 mars d.å. Også her utviser du en forbløffende evne i bruken av politiske slagord og floskler, som du tydeligvis mener vi bare må godta som opplagte sannheter. Er det “stø kurs videre” dere kaller dette på Youngstorget?

Siden du åpner for en diskusjon om dette, forventer jeg et helt konkret og gjennomgripende svar fra deg også når det gjelder mitt vedlagte notat.

Det som skjer ute i Europa akkurat nå har historiske dimensjoner over seg. Når historien skrives om hvordan og hvorfor “det gikk som det gikk”, er det viktig at vi tar et oppgjør med de ansvarlige, fordi vi må forsøke å lære av historien. Det er av denne grunn vi må tvinge deg og andre med liknende oppfatninger ut i det offentlige rom, slik at vi kan eksponere den årelange feilslåtte politikken dere har stått for, og som dere nå med gammel-sosialistisk propaganda forsøker å skyve ansvaret for over på andre. Europas folk fortjener noe annet og bedre!

Hovedansvaret for en årelang uansvarlig finanspolitikk ligger hos myndigheter, dvs. politikere, i Brussel som i Norge. Sentralbankene styrer i tråd med politikernes ønsker. Så ansvaret for dagens velferdssamfunn, som er bygget på gjeld, og som skal betales av kommende generasjoner er utelukkende politikernes ansvar. Det er tidenes største Ponzi scheme.

Fortsatt god påske!
Hans E.

+ + + +

———- Forwarded message ———-
From: Tybring-Gjedde Christian <christian.tybring-gjedde@stortinget.no>
Date: 2013/3/28
Subject: Re: Dagens leder om Kypros og Eurokrisen
To: Hans Eirik Olav <heolav@gmail.com>
Cc: “raymond.johansen@arbeiderpartiet.no” <raymond.johansen@arbeiderpartiet.no>, “sigbjorn.johnsen@fin.dep.no” <sigbjorn.johnsen@fin.dep.no>, Solberg Erna <erna.solberg@stortinget.no>, Jensen Siv <siv.jensen@stortinget.no>, “roger.schjerva@fin.dep.no” <roger.schjerva@fin.dep.no>, “Haugsgjerd, Hilde” <hilde.haugsgjerd@aftenposten.no>, “knut.olav.amas@aftenposten.no” <knut.olav.amas@aftenposten.no>, “Stanghelle, Harald” <harald.stanghelle@aftenposten.no>, “Storeng, Ola” <ola.storeng@aftenposten.no>

Hei,

Takk for svært kloke betraktninger. Du viser til åpenbare og selvfølgelige økonomiske sammenhenger som dessverre har “gått av moten”. Sosialdemkratiets inndragning av samfunnets produktive kapital gjennom ulike former for skatter og avgifter for så å videredistribuere disse midlene til andre mer trengende (i “rettferdighetens navn” må vite) er dessverre et selvforsterkende system. Det vinner velgere og sikrer sosialdemokratiets seiersgang over hele Europa. For hva er det egentlig å være misfornøyd med? Alle “får” jo!

…. ….helt til bærekraften svikter, mao helt til de produktive ikke evner å bære et stadig større antall netto mottakere på ryggen. Men, først vil staten forgjelde seg gjennom trykking av penger og utsteding av verdiløse statsobligasjoner.

Mvh

Christian Tybring-Gjedde

Stortingsrepresentant FrP

Skattepolitisk talsmann

+ + + + +

———- Forwarded message ———-
From: Hans Eirik Olav <heolav@gmail.com>
Date: 2013/3/29
Subject: Re: Dagens leder om Kypros og Eurokrisen
To: Tybring-Gjedde Christian <christian.tybring-gjedde@stortinget.no>
Cc: “raymond.johansen@arbeiderpartiet.no” <raymond.johansen@arbeiderpartiet.no>, “sigbjorn.johnsen@fin.dep.no” <sigbjorn.johnsen@fin.dep.no>, Solberg Erna <erna.solberg@stortinget.no>, Jensen Siv <siv.jensen@stortinget.no>, “roger.schjerva@fin.dep.no” <roger.schjerva@fin.dep.no>, “Haugsgjerd, Hilde” <hilde.haugsgjerd@aftenposten.no>, “knut.olav.amas@aftenposten.no” <knut.olav.amas@aftenposten.no>, “Stanghelle, Harald” <harald.stanghelle@aftenposten.no>, “Storeng, Ola” <ola.storeng@aftenposten.no>

Takk. Det var særdeles hyggelig å høre!

Din beskrivelse er spot on – som Fredric Bastiat sa det: “Staten er den store fiksjon gjennom hvilken vi plyndrer hverandre” – åpenbart inntil den produktive og skapende kapitalen er oppbrukt, og vi alle er blakke.

La oss håpe “en fri og uavhengig presse” tar mot til seg, og “går hardere til verks”, slik at vi eksponerer Raymond og hans likesinnede for det de egentlig representerer; byggherrer av økonomisk og sosial uansvarlighet og forfall.

Mvh – Hans E.

+ + + + +

———- Forwarded message ———-
From: Hans Eirik Olav <heolav@gmail.com>
Date: 2013/4/12
Subject: Re: Dagens leder om Kypros og Eurokrisen
To: “raymond.johansen@arbeiderpartiet.no” <raymond.johansen@arbeiderpartiet.no>, “sigbjorn.johnsen@fin.dep.no” <sigbjorn.johnsen@fin.dep.no>, Solberg Erna <erna.solberg@stortinget.no>, Jensen Siv <siv.jensen@stortinget.no>, Tybring-Gjedde Christian <christian.tybring-gjedde@stortinget.no>, “roger.schjerva@fin.dep.no” <roger.schjerva@fin.dep.no>, “Haugsgjerd, Hilde” <hilde.haugsgjerd@aftenposten.no>, “knut.olav.amas@aftenposten.no” <knut.olav.amas@aftenposten.no>, “Stanghelle, Harald” <harald.stanghelle@aftenposten.no>, “Storeng, Ola” <ola.storeng@aftenposten.no>

Hei Raymond,

Det er gått to uker siden jeg svarte deg på din email. Har du glemt meg, eller er du fremdeles i “bakrus” etter det fineste påskeværet vi har hatt på mange år?

Uansett, fint om du tar deg tid til å “plukke fra hverandre” mitt resonnement, slik at vi kan komme til bunns i hvem det er av oss som har den riktige beskrivelsen av hvorfor det har gått så galt med økonomien i Europa og i Norge. Når regner du med å kunne svare på de 4-5 spørsmålene jeg hadde til deg?

Så at du var ute i avisen i dag med nye “trussler” om hvor ille det blir om høyresiden kommer til makten og hvor ille bra det blir med fortsatt AP-styre. “Same shit, new wrapping” eller har du noe nytt på lager?

Tenkte jeg kunne stille deg et spørsmål til du kunne bryne deg på, som kanskje er i letteste laget, men som jeg regner med interesserer deg: Er det flertallet eller mindretallet som er det viktigste premiss for å bevare et levedyktig demokrati og hvordan vil du begrunne ditt svar? Kjenner du til noe motsetningsforhold i denne forbindelse som kan være med på å “skyve” demokratiet i feil retning, i betydning mer kontroll og mindre frihet, dvs. på bekostning av individidet eller mindretallet, og hva kan i så fall gjøres for å motvirke slike krefter, enten de kommer fra høyre- eller venstresiden?

Jeg venter i spenning.

God helg!

Hans E.

+ + + + +

Email til statssekretær i Finansdepartementet, Roger Scherva, finansminister Johnsen m.fl.

Roger Schjerva (Faksimile regjeringens hjemmeside)

———- Forwarded message ———-
From: Hans Eirik Olav <heolav@gmail.com>
Date: 2013/2/1
Subject: Innlegg ditt i dagens DN
To: roger.scherva@fin.dep.no, runar.malkenes@fin.dep.no
Cc: sigbjorn.johnsen@fin.dep.no, siv.jensen@stortinget.no, erna.solberg@stortinget.no

Til Runar – Fint om du tar inn nedenstående email som et motinnlegg til Rogers innlegg i DN i dag, som dere har lagt ut på regjeringens hjemmeside. Dere representerer folket, d.v.s. meg, og som norsk statsborger ønsker jeg innlegget lagt ut på regjeringens hjemmeside, m.a.o. at dere respekterer min ytringsfrihet i et demokratisk samfunn.

Til Sigbjørn – Har ennå ikke fått svar på mine tidligere emails? Likte du “Hotel California” forresten?
Hei Roger,

Jeg viser til ditt innlegg i DN i dag, “Alle må bidra”, hvor du bl.a. uttaler følgende:

“Ideen om at de velstående betaler tilstrekkelig skatt gjennom å eie bedrifter er moralsk tvilsom og økonomisk ufornuftig. Den bryter klart med prinsippet om skatt etter evne. Prinsippet er en grunnstein i den norske modellen.” (mine uthevelser)

Uthevelsene er fordi du gjør deg selv til talsmann for god og dårlig moral. For å bruke dine egne ord, er det betimelig å spørre om du er tilstekkelig “prinsipiell”  i din tilnærming til betydningen av ordet “moral” og begrepet “moralsk tvilsom”, eller om du bare er en moralist, d.v.s. en person som bare preker om moral, kanskje er du ikke noe annet enn en populist? Bruk av ordet “tvilsom” kan tyde på det. En diskusjon eller påstand om (god eller dårlig) moral må være prinsipiell om den skal ha noen verdi. Ditt innlegg er, slik jeg ser det, uten prinsipipiell forankring og av den grunn verdiløs. Innlegget ditt er også å finne på www.regjeringen.no hvilket tyder på at innlegget gjenspeiler den norske regjerings syn på “prinsipper” og “moral”.prisippielt grunnlag finner jeg det skremmende umoralsk.

Vedlagt følger mine innlegg i DN fra juli og oktober 2012. Jeg ber deg vennligst om å lese disse; deretter svare på følgende spørsmål:

1. Hvilket “prinsipp” er det egentlig du snakker om og hva er den prinsipielle forskjellen mellom “hustyven” som rundstjeler huset ditt for å gi tyvgodset til “gode formål”, og staten som tvangsinnkrever store deler av lønnen din med trussel om fengselstraff om du ikke godtar “tyveriet”?

2. Du gir inntrykk av å være opptatt av moralske spørsmål. Vennligst begrunn din påstand om at “ideen om at de velstående betaler tilstrekkelig skatt osv…” “er moralsk tvilsom”. Hvor mye er “moralsk riktig”? (vær presis i svaret ditt)

3. Hvor er det du får “ideen” om at “verdiskapningen skjer i møtet mellom (eier-) kapital, arbeidskraft og samfunnsbidraget”? Dette er sosialstisk ideologi på sitt værste; kun egnet til festale på SVs julebord. Faglig sett er din uttalelse i strid med all økonomisk terori og forskning. Vennligst les mitt innlegg om hvordan “staten plyndrer produktiv kapital” og fortell meg hvor i mitt resonnement jeg tar feil?

4. For å spinne litt videre på dette (spørsmål 3); er det slik at det var kapitalisten Sam Eyde og “grunderen” Kristian Birkeland som sørget for verdiskapningen (les arbeidsplasser) i.f.m. etableringen av “Norgessalpeter” i 1905, derigjennom et stort og voksende lokalsamfunn på Rjukan (Norsk Hydro), senere en rekke andre industrietableringer, med masse arbeidsplasser, eller var det arbeiderne som stod for verdiskapningen, og dermed skapte jobb for Eyde og Birkeland?

5. Hvilken “moralsk forpliktelse” hadde Sam Eide,  eller for den saks skyld Thomas Alva Edison (oppfant bl.a.glødelampen og grammofonen) den gang, og hvilken “moralsk forpliktelse” har Olav Thon eller John Fredriksen i dag for å sørge for noe annet enn et godt levebrød for sine ansatte og ringvirkninger av sine oppfinnelser og industriprosjekt for samfunnet forøvrig? Hvilket “prinsipp”  eller “moralsk forankring” gir “deg og meg” rett til å “plyndre den produktive kapitalen” som Thoen, Fredriksen og andre liknende kapitalister skaper, slik at vi i stedet kan bruke denne på våre egne ymse “gode formål”? Hvor er den etiske og moralske forankringen for et slikt prinsipp?

6. Med referanse til min artikkel om “produktiv kapital” vennligst begrunn at et “bredt skattesystem er samfunnsmessig nyttig”? Hvor i økonomisk faglitteratur og forskning finner du belegg for en slik påstand? Når ble skatt en produktiv økonomisk faktor i et samfunns samlede tilbud av varer og tjenester? I hvilken tekstbok om økonomisk teori finner du belegg for dette?

7. Du sier at “høyere skattesatser øker interessen for å omgå skatten gjennom tilpasninger”.  Hva er i så tilfelle galt med det? Mener du med dette at det er “moralsk tvilsomt” og “prinsippløst” at vi, som skattebetalere, forsøker å unngå “for mye” skatt på inntekter som i utgangspunktet blir fratatt oss på ulovlig vis med trussel om straffeskatt og fengsel om vi ikke adlyder? Forsøk å være strengt “prinsippiell” i din “moralske tilnærming” til dette spørsmålet.

8. Du sier at “Bedriftens inntektskatt er en skatt på overskudd som er skapt i trepartisamspillet i selskapet. Disse tre skatteformene bæres av både eierne, arbeidstagerne og forbrukerne avhengig av konkurranseforholdene” Resonnement er ubegripelig, d.v.s meningsløst. Har du “klippet og limt” det fra en eller annen lærebok fra høgskolen i Bø, fordi det hørtes fint ut, uten selv å skjønne hva det betyr?

9. Du avslutter med å si at “Eiers kapital og kompetanse er en nødvendig forutsetning for verdiskapning”. Du burde stoppet der. Men du fortsetter med å si at “men en kan ikke avskaffe den personlige skatteplikten for eierne og velstående fordi de “har så mye annet å bidra med” Hvem er denne “en” du viser til? Er det “deg og meg” som med statens tvangrunnlag bestemmer hva som er “prinsippielt” forsvarlig og “moralsk tvilsomt” i samfunnet?

10. “Den norske modellen” som du viser til, er, slik jeg beskriver i mine innlegg til DN, fallitt. Din sjef sier det selv. Vi har ikke tilstrekkelig finansiering til fremtidige pensjonsytelser og Sigbjørn Johnsen innrømmer at uten effektivisering (i offentlig sektor – tror han på julenissen?) må skattene økes med 8-9%. Den “norske modellen” som du mener vi har en “moralsk forpliktelse” til å opprettholde, er ingen ting annet enn en fiksjon; fiksjonen om at det er greit å “plyndre naboen” så lenge det blir gjort under kamuflasje av staten. I forlengelsen av denne fiksjonen representerer du og din regjering ikke noe annet enn en gedigen prinsippløs og umoralsk ansvarsfraskrivelse for den totale systemsvikt vi bl.a. kan lese om i Gjørv rapporten. Det eneste svaret du har er mer av det samme: La oss plyndre hverandre og den produktive kapitalen inntil vi alle er statsansatte og kun lever av skatter.

Hva skal til for at en ihuga sosialist som deg skal forstå enkel økonomisk teori og ennå viktigere “moralske prinsipper” for menneskelig sameksistens. Tror du fremdelels på proletariatets diktatur og at du, som statsekretær i finansdepartement, derfor har en særskilt rett til å bruke “proletariatets gudbenådede gave” og “moralske overlegenhet” til å “jage folket inn i paradiset”. Hvor mye pinsler skal du og dine likesinnede påføre folket før dere forstår at “modellen ikke funker”. Forstår du ikke at Norge minus olje er lik Hellas? Fremtidens nordmenn vil felle en nådeløs kritikk over deg og dine likesinnende som har stått for en så skjødelsløs velstandspolitikk.

11. Med referanse til mitt innlegg om skatt og menneskerettigheter, er du enig i at inndriving av skatter er prinsippiellt galt, moralsk forkastelig og dermed et brudd på grunnleggende menneskerettigheter?

12. Til slutt: Det er min påstand at den skatten du betaler, som byråkrat i finansdepartmentet, er en illusorisk skatt. Logikken er som følger:

Lønningen til byråkratene er ikke noe annet enn en ekstra og unødvendig kostand for felleskapet fordi lønnen og skatten som betales allerede er tatt fra skattemidler inndrevet under plikt til statskassen. Byråkraten som mottar 500.000 i årslønn og betaler 200.000 i skatt til staten betaler i realiteten ikke skatt overhode. Byråkratens skatteinnbetaling er en bokføringsfiksjon, i realiteten er han en netto skatteforbruker av 300.000 kroner. Det er m.a.o. en illusorisk skatt.

“prinsippielt” grunnlag, er du enig?

Mvh – Hans E. Olav

+ + + +

Email til statssekretær Hilde Singsaas og Finansminister Johnsen m.fl.

Hilde Singsaas (Faksimile regjeringens hjemmeside)

———- Forwarded message ———-
From: Hans Eirik Olav <heolav@gmail.com>
Date: 2013/3/7
Subject: Konkurransevne og prioriteringer
To: hilde.singsaas@fin.dep.no, sigbjorn.johnsen@fin.dep.no
Cc: runar.malkenes@fin.dep.no, trine.skei.grande@stortinget.no, Jensen Siv <siv.jensen@stortinget.no>, Solberg Erna <erna.solberg@stortinget.no>, Tybring-Gjedde Christian <christian.tybring-gjedde@stortinget.no>

Hei Hilde og Sigbjørn,

Ref Hildes innlegg i dagens DN.

Det er ikke vanskelig å være enig i at forskningsmidler er viktig. Ennå viktigere er hvordan de brukes, og at vi, så langt det er mulig, måler effekten og er kritiske til avkastningen på investerte midler.

Jeg har flg. spørsmål:

1. Du sier at “vårt viktigste bidrag (bruk av oljeinntektene) er til “konkurranseutsatte næringer”. Hvordan begrunner du at det er samfunnsøkonomisk forsvarlig å bruke den produktive kapitalen (f.eks oljeinntekter) til å subsidiere ulønnsomme “konkurranseutsatte næringer”? Hvordan “styrkes vekstkraften” da?

2. Du sier at veksten i offentlig forskning i Norge er den høyeste i Norden, og bruker det som et argument for at forskning er brukt til “å fremme konkurranseevnen”. Å hevde noe annet mener du er “svartmaling det er vanskelig å kjenne seg igjen i”. Mener du med dette at det er god bruk av forskningsmidler å forske på ulønnsomme “konkurranseutsatte næringer”, og at dette er “vårt viktigste bidrag for å styrke vekstkraften”?

3. Hvor i økonomisk litteratur er det belegg for først å skattlegge den produktive kapitalen, dernest omfordele skattemidler, inndrevet under tvang fra lønnsomme virksomheter, ved å subsidiere “konkurranseutsatte næringer”? Burde vi ikke gjøre det motsatte og hva har en slik omfordeling med forskning å gjøre?

4. I det private næringsliv måles effekten av investeringer helt konkret ved å kalkulere avkastningen på den investerte kapitalen. Positiv avkastning fører til “vekstkraft”, d.v.s. mer produktiv kapital, mens negativ avkastning (til slutt) fører til avvikling av virksomheten. Hvordan måler dere “vekstkraften” i finansdepartement, foruten å påpeke at “veksten i offentlig forskning i Norge er den høyeste i Norden”? Hvor i økonomisk litteratur (og forskning) ble størrelsen på investeringene et suksesskriterie? Er det størrelsen på utgiftene og overføringene som er en suksess, eller er det den fremtidige avkastning på utgiftene som er viktig?

Et resonnement om at det er størrelsen på forskningsmidler som er det viktigste sukksesskriteriet, ligger antakelig til grunn for at “skattefunn” ordningen er så populær blant de fleste politikere, som et godt og viktig offentlig bidrag til forskning og utvikling, forutsetningsvis til utvikling av levedyktige bedrifter. I realiteten er ikke ordningen egnet til noe annet et politisk alibi, fordi midler fra skattefunn enten gir ulønnsome foretak noen ekstra måneder eller års levetid før de allikevel avvikles, eller lønnsomme foretak, som uansett ville greid seg, en helt unødvendig pengegave. Skattefunn er, som mye annet i regi av staten, bortkastede penger. Ti-talls milliarder av kroner brukt på skattefunn de siste 10-15 årene er ikke noe annet en misbruk av den produktive kapitalen i samfunnet.

5. Ditt resonnement frister meg til å spørre om du (dvs. finansdepartement) mener at overføringer til eksempelvis norsk jordbruk de siste 40-50 år, i størrelsesorden 2/3 av det norske oljefondet, er en fornuftig investering som har gitt god avkastning i form av økt produktiv kapital, dvs. “vekstkraft” for en bærekraftig “velferdsstat”? Har det norske samfunnet, dvs. forbrukeren nytt godt av den massive støtten til en “konkurranseutsatt næring” uten egen tilstrekkelig “vekstkraft”?

6. Er andre tilskuddsordninger, eksempelvis til Norsk Seterkultur, Dyrevernalliansen, Norsk Elgsenter, Sjåk Allmenning, Geitmyra Kultursenter, Lofoten matfestival, Norsk ved, Foreningen for støy og Gladmatfestivalen, eller hundrevis av liknenede overføringer, investeringer hvor finansdepartementet kan vise til positiv avkastning på investeringen som gjør at den norske skattebetaleren med stor glede burde betale ennå mer skatt for “ennå mer velferd”? Du skal få slippe å svare.

Men, tilbake til forskning.

Det kan hende jeg har misforstått deg og at du bare uttrykker deg upresist?  Kanskje du burde utdype nærmere hvilket formål eller type virksomheter forskingsmidlene faktisk går til. Det beste hadde selvfølgelig vært om du kunne vise til noen konkrete resultater ifm bruken av forskningsmidler; resultater målt i avkastning på investert kapital som viser at forskingsmidler beviselig “styrker vekstkraften”, da spesielt når det gjelder din påstand ifm “konkurranseutsatte næringer”?

Jeg ser frem til din (finansdepartementets) oppklaring i.f.t. elementære investerings- og avkastnings kriterier, vel å merke elementære for de av oss som driver virksomheter som er avhengig av overskudd for å overleve.

Med hilsen,

Hans E. Olav

+ + + + +

SVAR FRA STATSSEKRETÆR SINGSAAS

Fra: Singsaas, Hilde [mailto:Hilde.Singsaas@fin.dep.no]
Sendt: 7. mars 2013 16:17
Til: ‘Hans Eirik Olav’; Johnsen, Sigbjørn
Kopi: Malkenes, Runar; trine.skei.grande@stortinget.no; Jensen Siv; Solberg Erna; Tybring-Gjedde Christian

Emne: SV: Konkurransevne og prioriteringer

Hei,

Du har nok lest innlegget mitt litt raskt. Mitt første poeng var at det er en forsvarlig bruk av oljeinntektene som er budsjettets viktigste bidrag til konkurranseutsatte næringer. Handlingsregelen er rettet inn mot en gradvis og forutsigbar innfasing av statens inntekter fra oljevirksomheten i norsk økonomi, ikke mot å subsidiere konkurranseutsatte næringer.

Mitt andre poeng var at jeg mener DN tar feil når de skriver at det er bevilget ”sørgelig lite” til infrastruktur og forskning.

Vennlig hilsen

Hilde Singsaas
Statssekretær Finansdepartementet
tlf 22244104/99541963

+ + + +

KOMMENTAR FRA CHRISTIAN TYBRING-GJEDDE, Frp TIL SINGSAAS:

———- Forwarded message ———-
From: Tybring-Gjedde Christian <christian.tybring-gjedde@stortinget.no>
Date: 2013/3/7
Subject: SV: Konkurransevne og prioriteringer
To: “Singsaas, Hilde” <Hilde.Singsaas@fin.dep.no>, Hans Eirik Olav <heolav@gmail.com>, “Johnsen, Sigbjørn” <Sigbjorn.Johnsen@fin.dep.no>
Cc: “Malkenes, Runar” <Runar.Malkenes@fin.dep.no>, “trine.skei.grande@stortinget.no” <trine.skei.grande@stortinget.no>, Jensen Siv <siv.jensen@stortinget.no>, Solberg Erna <erna.solberg@stortinget.no>

Hei,

Tror neppe noen blir særlig imponert av denne responsen, og er det ikke litt vel hårsårt å benytte seg av «svar alle» knappen når man er blitt satt så ettertrykkelig på plass?

Når det gjelder det saklige innholdet, så er det så vidt jeg vet ingen som argumenterer for en uforsvarlig bruk av oljepenger. Det enkelte ønsker er at vår oljerikdom i større grad skal benyttes til å bygge landet, og i mindre grad til å passivisere folk.

Det er nettopp investeringer i infrastruktur og utdanning/forskning som vil gjøre det mulig for norske bedrifter å konkurrere (og vinne) på verdensmarkedet. Og det uten subsidier.

Ønsker dere alle en fin og solfylt dag!

Med vennlig hilsen

Christian Tybring-Gjedde

Stortingsrepresentant FrP

Skattepolitisk talsmann

+ + + +

Advertisements