OPPSKRIFT PÅ JUSTISMORD

Kjære venner av ekte demokrati og menneskerettigheter!

I går ble jeg dømt av «mine medborgere» til 4 års fengsel for noe jeg aldri har gjort. Hvordan er det mulig? Ganske enkelt egentlig:

I dommen uttales at «det ikke festes lit til Olavs forklaring». «Å feste lit til» betyr det samme som «å tro på», m.a.o. at man utviser subjektivt skjønn. Når dommeren «ikke fester lit til min forklaring», så gjør han med andre ord ikke noe annet enn å synse. Er det holdbart i en rettstat at noen dømmes til 4 års fengsel fordi dommerne syns det? Professor i strafferett, Ståle Eskeland gir oss svaret:

«Bare faktiske forhold som blir bevist utover rimelig tvil, kan legges til grunn som sant»

Det innebærer at dommeren etter loven ikke har anledning til å synse seg frem til en slutning. Gjør han jobben sin på en korrekt måte må han føre bevis for at det han synes er «faktisk riktig»

Min advokat, John Christian Elden, advarte meg om at ovennevnte kunne skje:

«Dersom økokrim/påtalemakten greier å holde fokus på alle andre utenforliggende forhold enn det domstolen skal ta stilling til, da risikerer vi at domstolen ikke dømmer deg ut i fra bevisene og etter loven.»

Det greide økokrim. Derfor er fokus i dommen på «kjøp av fritidsbåt og Munch maleri», ikke på det «faktisk riktige bevis» at det var min innsats som gjorde det mulig å finansiere selskapet når kassen i Thule var tom i januar 2008. For at det hele skal «henge på greip» ser domstolen ganske enkelt bort ifra fremlagte bevis for hvem de reelle eierne av SAC er; selskapet som bistod Thule i redningsaksjonen. Hvordan kan en domstol overse skriftlig fremlagt bevis? Enkelt: De kan bare si at de «ikke fester lit til det», og dommeren kan gjøre det uten å avkreves «faktisk riktig bevis» for sitt «subjektive skjønn». Det er ikke mange land i verden vi lenger finner liknende tilstander i. Så er det heller ingen andre vestlige demokratier som er dømt så mange ganger som Norge for brudd på «fair trial prinsippet» slik det er nedfelt i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen.

Professor Eskeland er ganske tydelig når det gjelder norske domstolers evne til å vurdere bevis, samt forholde seg til loven i straffesaker. Eskeland har uttalt at i forhold til strafferetten er norske domstoler totalt inkompetente; de dømmer etter magefølelsen. Man kan spørre seg hva det neste blir? At man dømmes og fengsles for meningene sine? Kan vi «feste lit til» eller «tro på» et slikt rettssystem?

Tvinges dommer Feyling til å svare ærlig på spørsmålet om han kan bevise «sin lit» eller «sin tro» da blir han selvfølgelig svar skyldig, i likhet med alle andre troende. Alle tror, men de har ingen bevis for sin tro.

Det dommer Feyling egentlig sier er det samme som Thomas Moore sa i “Man for all seasons”:

“Why should the guilty have the benefit of the law?”

På Norsk: Hvorfor skal skyldige ha tilgang til eller nytte av loven? I dommer Feylings verden ganske enkelt fordi de er skyldige. De fortjener ikke noe annet enn «mitt subjektivt skjønn».

Moore var imidlertid en langt klokere mann enn dommer Feyling da han svarte på dette spørsmålet:

«When law is disregarded to better pursue the guilty, it is also taken away from the innocent”

På norsk: Når loven neglisjeres for lettere å kunne forfølge de skyldige, er den også fratatt de uskyldige.

Tilpasset dommer Feyling og min sak blir «oversettelsen» slik:

Når rettferdighet veies og måles, og kriteriene for en slik prosess overlates til mennesker og institusjoner som ikke er interessert i å «søke sannheten», da er resultatet, som i min sak, gitt på forhånd. Derfor er gårsdagens dom ingen overraskelse for meg. Jeg har lest «min Kafka» og vet altfor godt at i en slik prosess er vinneren og taperen bestemt på forhånd. Det er selve prosessen som er drivkraften. Objektive og faktisk riktige bevis drukner bort, slik de er i min sak.

Økokrim har hatt ansvaret for å «finne sannheten». Økokrim er i tillegg påtalemyndighet. Når etterforsker og aktoratet er en og samme person, hvor interessert er de i sannheten? Når de i tillegg samarbeider med anmelder, bostyrer, hvor stor er muligheten for at helt avgjørende bevis som taler til min fordel blir etterforsket og fremlagt? Og hvordan skal jeg kunne påvirke denne prosessen, når loven forplikter meg til å be økokrim om å etterforske på mine vegne?

Svaret på ovennevnte gir seg selv. I en slik prosess er jeg sjanseløs. Allikevel har Norges Høyesterett konkludert at man må gå ut i fra at påtalemyndigheten er objektiv og upartisk. Tygg litt på den? «Lovfestet upartiskhet» for den ene parten. Er det mulig «å feste lit til» en slik «subjektiv vurdering»?  Vi behøver ikke reise lenger enn over Svinesundbroen for å finne et annet demokrati og rettssystem som tar avstand fra en slik hårreisende tilnærming til rett og galt. I Norge kan landets øverste domstol uttale hva den vil, og definere sannheter etter eget forgodtbefinnende uten at det får konsekvenser. Høyesterett er suveren.

I min sak hadde aktoratet, dvs. økokrim hentet inn en rekke vitner. Under utspørring av Petter Gjessing, tidligere adm.dir i Thule, ble etter hvert økokrim så misfornøyd med svarene at de under en pause diskuterte om de skulle stille flere spørsmål. De likte dårlig at Gjessing ga meg rett med hensyn til at det var «våre saudi arabiske venner» som reddet selskapet. Frustrasjonen i ansiktet på statsadvokat Elisabeth Harbo Lervik var tydelig å se, da jeg under en pause i utspørringen overhørte statsadvokaten uttale følgende til sin kollega:

«Jeg vet ikke om jeg tør spørre flere spørsmål. Jeg vet ikke hvilke svar jeg får».

For ordens skyld: Min advokat var vitne til uttalelsen.

Om ikke denne uttalelsen kvalifiserer til inndragning av embetsutnevnelsen, hva mer skal til?

Men, og når utgangspunktet pr. definisjon er at Harbo Lervik er objektiv, upartisk, og sannhetssøkende, da står hun selvfølgelig fritt til «å skape sin egen sannhet», uansett hvor løgnaktig den måtte være. Allikevel vil våre politikere og domstolen ha oss til å «feste lit til» og «tro på» på dette korrupte regime.

Jeg bebreider imidlertid ikke Harbo-Lervik. Hun er ignorant og vet antakelig ikke bedre.

I min sak la advokat Elden frem bevis og opplysninger for mer enn halvannet år siden, som økokrim, på godt norsk, ga blaffen i å etterforske. Igjen, når man pr. definisjon er objektiv og upartisk trenger man ikke det. Da skaper man sin egen sannhet.

I min sak igangsatte økokrim og anmelder (bostyrer) en hemmelig prosess i Sveits som varte i mer enn ett år før vi ved en tilfeldighet fant ut av det. Bostyrer og økokrim var på «fiksetur» og deltok i prosesser vi burde vært delaktig i. I Sveits ligger således tusenvis av sider med dokumentasjon som skulle holdes skjult for meg, og som både økokrim og dommer Feyling nekter meg tilgang til. Isteden har økokrim silt ut og fremlagt de bevis fra Sveits som passer saken deres, herunder bevis som med stor sannsynlighet er forfalsket av en tredjepart som ønsker å unngå straffeforfølgning i Sveits. Igjen,når man pr. definisjon er objektiv og upartisk kan man bruke slike metoder. I det hele tatt:

«Når loven ikke lenger beskytter folket, men blir et instrument i hendene på staten, dør frihet uansett styreform» – Montesquieu.

Gjennom hele saken har jeg blitt fortalt av advokat Elden at om jeg skal dømmes etter bevisene og loven, da må jeg frifinnes. Hvorfor er jeg da allikevel dømt? Om ikke ovennevnte er tilstrekkelig forklaring på det spørsmålet, hjelper det kanskje å bli bedre kjent med dommer Bjørn Feyling.

Før sitt dommerembete jobbet han for Regjeringsadvokaten og senere som statsadvokat, altså jobbet Bjørn Feyling med å få folk dømt. Feyling har ord på seg for å være påtalevennlig. Er det merkelig at alle advokater jeg snakket med forut for domstolsbehandlingen levnet meg liten sjanse? Er det merkelig at en av dem uttalte: Det er helt sikkert at du blir dømt.

Hva forteller dette oss om lov og rett?

Den viktigste funksjonen for en rettsstat er å tjene sannheten. Den moralske autoriteten til rettssystemet er avhengig av å ivareta denne funksjonen. Kan vi «feste lit til» eller «tro på» et rettssystem som erstatter «moralsk autoritet» med «reinspikka moralisme»?

Vel, gjør du det, da lukker du samtidig øynene for det som skjer rundt deg. Da blir du fort det neste offeret.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!

  • Arnulf Øverland

Takk til alle som har støttet meg! Dere skal vite at jeg gir meg aldri!

Og husk: It ain’t over until the fat lady sings!

NYHETSVARSEL

“Finansbransjen passe stor, passe beskattet”

I DN 10. desember mener Kjell Jørgensen, førsteamanuensis ved Institutt for Finans ved Handelshøyskolen BI og Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger at finansbransjen er passe stor og passe beskattet.

Les hvorfor Jørgensen tar feil her: Finansbransjen passe stor

“Trikkefører Syversen og kardemommeby”

I DN 2. desember vil lederen av finanskomiteen, Hans Olav Syversen (krf) endre oljefondets mandat slik at vi kan foreta flere “infrastrukturinvesteringer i utviklingsland – for å gi de en håndsrekning videre”. Syversen skal gjøre det uten å endre risikoprofil for oljefondet.

Les hvordan Syversen skal danke ut selveste Houdini med sin revolusjonerende investeringfilosofi  – en av mange folkevalgte i arbeid for å sikre velferden vår. Les det her: NYHETSVARSEL FRA KARDEMOMME BY

Tenksmien Agenda og Marte Gerhardsen forklarer oss hvordan skatter og avgifter stimulerer til økt verdiskapning

Tygg på logikken et øyeblikk….

I en relatert historie leter Petter Northug etter en smøring som gir “mindre kladder under skiene”. Mindre kladder incentiverer og gir bedre resultater i følge Team-Northug.

Slik blir språket og logikken i et land hvor det forskes på likhet og omfordeling; der vi alle i praksis jobber for staten bort i mot 3/4 av året.

Les mer om disse revolusjonerende ideer fra Agenda her: Tankesmien Agenda om skatt

En ting er sikkert; ingen ved sine fulle fem og utstyrt med kalkulator vil komme til Norge for å starte virksomhet. Ingen ting Scheel-utvalget foreslår forandrer det. Og det har ingenting med klima å gjøre. Norge er og blir et land for spesielt interesserte.

Og godt er antakelig det.

Fortsatt god kveld!

Hans E.

Scheel utvalget

Les om Scheel utvalget og norsk skattepolitikk i vedlagte utdrag fra min bok “Det store selvbedraget” som kan kjøpes på http://www.kolofon.no. Utdraget leser du ved å trykke på linken: Scheel utvalget

«In an age of universal deceit, telling the truth is a revolutionary act» – George Orwell

I dag legger Scheel utvalget frem forslag til skattereform. Den vil inneholde mye om «omfordeling», m.a.o. hvordan staten og et voldsomt byråkrati skal kunne fortsette plyndringen av den skapende, produktive kapitalen på en annen måte enn i dag; til gunst for noen utvalgte grupper, til ugunst for andre. Forutsetningsvis skal det samlede skattenivå forbli uendret, hvilket betyr at man, nok en gang, unngår å diskutere hva som egentlig er problemet, altså:

Et voldsomt statsapparat ledet av vår tids nye «sirkushester», politikerne, og et byråkrati som kveler «velferdsstaten»

Les mer om “Roten til alt ondt” og hvorfor Amund Djuve, tankesmien Agenda og Thomas Piketty har misforstått hvordan vi bekjemper ulikhet og fattigdom og hvordan vi skaper en bærekraftig velferd. Les det her: Roten til alt ondt

LANSERING AV “DET STORE SELVBEDRAGET” PÅ ELDORADO BOKHANDEL

LANSERING AV BOK PÅ KOLOFON FORLAG – ELDORADO BOKHANDEL 27 NOVEMBER 2014

«DET STORE SELVBEDRAGET»

(UAVKORTET VERSJON)

INNLEDNING

FØRST EN STOR TAKK TIL ALF BERGLI OG KOLOFON FORLAG. HADDE DET VÆRT OPP TIL DE TRE STØRSTE FORLAGENE I NORGE, SOM OG MED POLITIKERNES GUNST DRIVER ET HALV-KOMMUNISTISK BOK-OLIGARKI, OG FRITT ORD, SOM EGENTLIG BURDE OMDØPES TIL «UFRITT ORD» HADDE JEG IKKE KUNNET STÅ HER I DAG.

I MOTSETNING TIL DE 3-4 TITLENE SOM ER ALLEREDE ER LANSERT , ER IKKE «DET STORE SELVBEDRAGET» EN SKJØNNLITTERÆR BOK, SELV OM INNLEDNINGEN I KAPITTEL 1, MULIGENS OG I ET KORT ØYEBLIKK KAN GI INNTRYKK AV NOE ANNET:

«Sau er sau, der en farer frem farer alle efter, strømmen tynger på, det går et skred av dyr ned i dypet. Da August ser at alt er tapt griper han en sau i den lange ulden, kanskje for å ha den å falde på, han holder den opp for seg, mens den spræller seg løs. Så føres han utfor.

Et hav av sau blev sjømandens grav, står det i visen om August»

Knut Hamsun, fra «Men livet lever», siste bok i trilogien om August

«DET STORE SELVEBEDRAGET» ER HISTORIEN OM ET SAMFUNN SOM BEFINNER SEG I EN DYPTGRIPENDE MORALSK, SOSIAL, RETTSLIG OG ØKONOMISK KRISE.  SOM MED HAMSUNS AUGUST STÅR VI «PÅ KANTEN AV STUPET». SOM MED IBSENS «PER GYNT» ER NORGE BOKSTAVELIG TALT «PASIENTEN SOM VENTER PÅ DET ENDELIGE OPPGJØRET MED SIN EGEN FORERVEDE LIVSSTIL».

HVORDAN HAVNET VI I DETTE UFØRE, HVEM HAR SKYLDEN, OG HVA VI KAN GJØRE FOR Å KOMME OSS UT AV DET?

MURRAY ROTHBARDS UTTALELSE I 1993 OM DEN EUROPEISKE MONETÆRE UNION

I 1993 BLE DEN KJENTE AMERIKANSKE ØKONOMEN MURRAY ROTHBARD SPURT HVA HAN MENTE OM TANKEN OM DEN EUROPEISKE MONETÆRE UNION (ØMU/EMU). ROTHBARD SVARTE AT EMU VAR EN GOD, MEN FRYKTLIG NAIV IDE, FORDI POLITIKERNE ALLTID VIL LA SEG FRISTE TIL Å BRUKE PENGER DE EGENTLIG IKKE HAR PÅ ALLE MULIGE «GODE FORMÅL». DET VIL UBØNNØRLIG FØRE TIL EN ALTFOR EKSPNASIV FINANSPOLITIKKK, SOM IGJEN VIL FØRE TIL STORE UNDERSKUDD OG GJELD I ALLE EMU-LAND.

I STEDET FOR Å TA KONSKVENSENE AV EN SLIK UTVIKLING VED Å AVVIKLE EMU, DERIGJENNOM SYNLIGGJØRE OG ANSVARLIGGJØRE SITT FEILSLÅTTE PROSJEKT, MENTE ROTHBARD AT POLITIKERNE VILLE SETTE SIN PRESTISJE INN PÅ Å REDDE EMU «KOSTE HVA DET KOSTE VILLE». ROTHBARD FORUTSÅ ET HÅPLØST ØKONOMISK UFØRE, HVOR POLITIKERNE VILLE BENYTTE SITUASJONEN TIL Å SKYLDE «PÅ DET FRIE MARKEDET», OG DERMED KREVE ENDA MER REGULERING OG OVERNASJONAL POLITISK STYRING OG MAKT TIL EN DYPT DYSFUNKSJONELL POLITIKER- OG BYRÅKRATISK EUROPEISK SENTRALMAKT, MEST SANNSYNLIG MED ET FORSLAG OM ET «FØDERALT EUROPA» OG KRAV OM EN FELLES BANKUNION.

ROTHBARD ADVARTE MOT DET HAN KALTE AVDEMOKRATISERING AV DET EUROPEISKE FOLK, OG AVVIKLING AV SELVSTENDIGE, FRIE NASJONER, OG MINNET OM AT EN SLIK SITUASJON IGJEN KUNNE FØRE TIL KRIG I EUROPA.

DET ER SNART 20 ÅR SIDEN ROTHBARD UTTALTE SEG OM EMU OG EUROPA. MED FORSLAGET FRA BRUSSEL OM ENDA TETTERE INTEGRERING OG EN OVERNASJONAL BANKUNION VIRKER ROTHBARDS SPÅDOM OM EUROPAS SKJEBNE SKREMMENDE KORREKT.

VELFERDSSTATENS GJELDSHELVETE

TALLENE LYVER IKKE, OG VISER AT DET STÅR MYE VERRE TIL I DAG ENN UNDER FINANSKRISEN I 2007-2008. DEN GANG VAR DEN TOTALE GJELDEN I STØRRELSORDEN USD 69 TRILLIIONER. I DAG, 7 ÅR SENERE, HAR GJELDEN VOKST TIL MER ENN USD 90 TRILLIONER. VI ER HÅPLØST INSOLVENTE. ALLIKEVEL FORESLÅR POLITIKERNE MER AV DET SAMME, OG VIL HA OSS TIL Å:

  • KJØPE MER AV TING VI IKKE TRENGER
  • MED PENGER VI IKKE HAR
  • FOR Å IMPONERE MENNESKER VI IKKE LIKER

FØLGENDE GJELDSDIAGRAM VISER HVOR ILLE DET STÅR TIL:

Debt ot GDP ratios

HVORFOR ER OVENNEVNTE GJELDSNIVÅ PROBLEMATISK?

DA HJELPER DET MED ET LITE REGENSTYKKE:

LA OSS FORUTSETTE AT FORHOLDET MELLOM GJELD OG BNP ER 1:1. VIDERE AT GJELDEN BETJENES ETTER 5 % OG AT BNP (GDP) VOKSER MED 3 %. DETTE ER ET «FOR SNILT» REGNESTYKKE, MEN VISER ALLIKEVEL AT GJELDEN OM 10 ÅR HAR VOKST FRA 100 % AV BNP TIL 122 % AV BNP (163/134 = 122 %).

DETTE ER DEN MATEMATISKE REALITET AV DET GJELDSHELVETE UANSVARLIGE POLITIKERNE ER SKYLD I, OG SOM DE FREMDELES INSISTERER Å HA OSS MED PÅ, INNTIL HELE DET FINANSIELLE SYSTEM KOLLAPSER. UNDERVEIS MOT KATASTROFEN ØKER LIDELSENE HVER ENESTE DAG FOR ET STADIG MER UTARMET EUROPISK FOLK SOM POLITIKERNE I BRUSSEL GJERNE OFRER PÅ DET «FØDERALE EUROPAS ANKER» OG ET EMU FULLSTENDIG UTE AV KONTROLL.

ER VI «BETTER OFF» I NORGE

NEI.

  •  NORGE HAR EN TOTAL GJELD PÅ 360 % – MEST PRIVATE HUSHOLDNINGER
  • NORGE DRIVES MED 13-14 % UNDERSKUDD PER ÅR
  • KORT SAGT: NORGE MINUS OLJE = HELLAS

EN SVULMENDE STAT MED 850.000 BYRÅKRATER (VOKSER MED 300/MND) OG 650-700.000 UFØRETRYGDE BETYR AT HALVPARTEN AV DEN YRKESAVKTIVE BEFOLKNINGEN MÅ OMSETTE ELLER PRODUSERE TILSTEKKELIG AV DEN SKAPENDE PRODUKTIVE KAPITALEN FOR Å HOLDE LIV I RESTEN AV BEFOLKNINGEN.

RESULTAT: STADIG FÆRRE NETTO SKATTEYTERE IFT NETTO SKATTEMOTTAKER

VI HAR INNFØRT DEN ADMINISTRATIVE STAT DER MENNESKENE MÅ STÅ SKOLERETT OVERFOR SAMFUNNETS NYE SIRKUSHESTER, POLITIKERNE, SAMT ANSIKTSLØSE BYRÅKRATER, FOR Å KUNNE FORSVARE VÅR RETTMESSIGE PLASS I SAMFUNNET

LØPET ER KJØRT – SYSTEMET MÅ SELVDESTRUERE FORDI INGEN POLITIKER MED HÅP ELLER AMBISJON OM INNFLYTELSE ER I STAND TIL Å GJØRE NOE MED DET. DE SOM GJØR DET VIL VELDIG RASKT BEFINNE SEG «UNDER SPERREGRENSEN».

HVA DISKUTERER POLITIKERNE I EN SLIK SITUASJON?

DE DISKUTERER «VEKSLEPENGER» OG «MAIN STREET MEDIA» GIR DE UBEGRENSET TID OG OPPMERKSOMHET OM EN FORDUMMENDE DEBATT OM TRIVIALITETER I STATSBUDSJETTET, SS.:

  • POSEAVGIFT  FOR MILJØ
  • KrFs KRAV OM ØKNING AV UHJELPEN FRA 0.9 TIL 1 %
  • EN UBETYDELIG REDUKSJON I FORMUESSKATTEN
  • DEN SOSIALE PROFILEN I BUDSJETTET
  • OSV….

FORSKJELLEN MELLOM DE RØDGRØNNE OG DE BLÅ-BLÅ REPRESENTERER EN KASSE PILS EKSTRA I MÅNEDEN FOR STUDENTER ELLER «30 MINUTTER LENGER OPPETID» FOR MAGDA PÅ GAMLEHJEMMET. VI DISKUTERER «KEISERENS NYE KLÆR» UTEN AT NOEN REAGERER OVER «DET POLITISKE FJOLLERIET».

I NORGE ER STORE BELØP I HENDENE PÅ FULLSTENDIG INKOMPETENTE MENNESKER; POLITIKERE OG BYRÅKRATER SOM IKKE HAR PEILING PÅ FORVALTNING AV DEN SKAPENDE OG PRODUKTIVE KAPITALEN.  VI HAR ERSTATTET DEMOKRATI OG FRIHET FOR ENKELTINDIVIDET MED «DEN ADMINISTRATIVE STAT»; BARE EN HAUG MED BYRÅKRATER SOM ADMINISTERER HVERANDRE, SAMTIDIG SOM DE SØRGER FOR Å HOLDE EGET FOLK I SJAKK MED STADIG NYE LOVER OG REGLER.

SAMMEN MED EN UKRITISK PRESSE OG EN «KJØPT OG BETALT» ÅNDSELITE, STYRER DE LANDET MOT AVGRUNNEN, ANTAKELIG UTEN BEGREP OM HVA DE HOLDER PÅ MED.

DET ER I REALITETEN INGEN FORSKJELL PÅ PARTIENE  – ALLE SAMMEN VIL TA ÆREN FOR EN VELFERDSSTAT SOM ER BANKEROTT; MORALSK, SOSIALT, RETTSLIG OG ØKONOMISK.

THE PERFECT STORM

DET ER SOM Å SE PÅ FILMEN “THE PERFECT STORM, MED GEORGE CLOONEY OG MARC WALLENBERG. NÅR DE TROR DE ER UTENFOR FARE, OG SER ET LITE LYSGLIMT I HORISONTEN, VISER DET SEG AT DEN ALLER STØRSTE BØLGEN ER PÅ VEI; BØLGEN DE IKKE KLARER «Å RI UT», MEN SOM DRIVER SKIPET NED OG UNDER – HELT TIL HAVETS BUNN

  • ET HAV AV SAU BLE SJØMANNENS GRAV
  • ET HAV AV GJELD BLE VELFERDSSTATENS GRAV

SPØRSMÅL:

  • HVILKE MORALSKE, SOSIALE, RETTSLIGE OG ØKONOMISKE KONSKVENSER HAR DET?
  • HVEM HAR SKYLDEN?
  • HVA KAN VI GJØRE?

DA MÅ DERE LESE BOKEN OG LÆRE MER OM ENKLE ØKONOMISKE SAMMENHENGER; MYTEN OM EN «RETTFERDIG SKATT» OG MYTEN OM AT «SKATT SKAPER VELFERD»; MYTER VI FÅR INN MED «MORSMELKEN» OG SOM ER LIKE USANNE I DAG SOM DA DE BLE UNNFANGET AV MENNESKER SOM FÅR SITT LEVEBRØD 100 % AV DET PRODUKTIVE NETTO SKATTEYTERE KAN BIDRA MED

I BOKEN KAN DU LESE OM LOVENS OPPRINNELSE OG MORALSKE AUTORITET; HVORDAN VI HAR INNFØRT ET SYSTEM DER BORGERNE MÅ STÅ SKOLERETT OVERFOR EN ALLMEKTIG STAT OG ANSIKTSLØSE BYRÅKRATER, OG DER POLITISKE SIRKUSHESTER VISER SIN FORAKT FOR EGEN BEFOLKNING VED Å DETALJSTYRE HVERDAGEN VÅR.

I «DET STORE SELVBERAGET» KAN DU FINNE UT HVORDAN VI BRUKER DEN SKAPENDE PRODUKTIVE KAPITALEN PÅ Å BRINGE FLEST MULIG UT AV FATTIGDOM, OG HVORFOR STATLIG STYRING ALLTID GIR OSS DET MOTSATTE –  DET ADMINISTRATIVE VANNVIDD; UFRIHET OG FATTIGDOM

DET SIES AT DET FINNES TRE MENNESKETYPER:

  • PEOPLE WHO MAKE THINGS HAPPEN
  • PEOPLE WHO WATCH THINGS HAPPEN
  • PEOPLE WHO SAY: WHAT HAPPENED?

DERSOM DERE BRYR DERE OM FREMTIDEN, SPESIELT FREMTIDEN TIL DERES BARN, BARNEBARN OG OLDEBARN, DA BØR DERE LESE “DET STORE SELVBEDRAGET”.

DERSOM DERE TROR AT «SUPPERÅDET» I BRUSSEL OG PÅ LØVEBAKKEN, OG ET SVULMENDE BYRÅKRATI SOM TILSVARER 1/3 AV DEN YRKESAKVITVE BEFOLKINGEN KAN LØSE DET UFØRET VI BEFINNER OSS I, DA KAN DU TRYGT LA VÆR Å KJØPE BOKEN.

DA ANBEFALER JEG I STEDET AT DERE SLÅR PÅ «FARMEN», «HOTEL CÆSAR» ELLER «PARADISE HOTEL» FOR Å FÅ SISTE NYTT FRA ET SAMFUNN SOM BEFINNER SEG I EN DYP MORALSK, SOSIAL, RETTSLIG OG, IKKE MINST, ØKONOMISK KRISE.

DA KAN DERE LIKE GODT VENTE TIL DET «SMELLER» OG HELLER SPØRRE NABOEN «WHAT HAPPENED?»

VI MÅ PROTESTERE MOT ET SYSTEM SOM HAR GJORT OSS MORALSK IMPOTENTE VED Å TILLATTE AT STATEN BEGÅR HANDLINGER SOM, OG DERSOM VI HADDE GJORT DET SAMME, VILLE BLITT SETT PÅ SOM MORALSK FORKASTELIGE OG FØRT TIL LANGE FENGSELSSTRAFFER.

VI MÅ TA FRIHETEN VÅR TILBAKE FORDI FRIHET ER ENSIDIG POSITIVT FOR ALLE MELLOMMENNESKELIGE FORHOLD. FRIHET VIL SKAPE ET BEDRE, MER BÆREKRAFTIG OG LYKKELIGERE SAMFUNN.

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

HANS E. OLAV – 27 NOVEMBER 2014

KJØP BOKEN “DET STORE SELVBEDRAGET”

Forsidebilde av Det store selvbedraget

Det store selvbedraget

Boken kan kjøpes på Kolofons nettbutikk

Hvordan statsmakt ødelegger menneskeverd og velferd

Spørsmålet spesielt dagens unge må stille seg, er om vi skal finne oss i at dagens
politikere fortsetter å utstede «dekningsløse sjekker» som fremtidige generasjoner
aldri vil kunne betale for. Når det uansett vil gå galt, hvorfor vente og se på
mens ansvarsløse og inkompetente politikere gjør vondt verre?

“Hva om vi ikke lenger aksepterer at staten foretar handlinger som er ansett som moralsk
forkastelige og/eller kriminelle om de ble foretatt av deg og meg? Hva om vi viste vilje
og mot, og tok til motmæle mot et system som har gjort oss moralsk impotente?
Vi må ta friheten vår tilbake fordi frihet er ensidig positivt for alle mellommenneskelige
forhold. Frihet vil skape et bedre, mer bærekraftig og lykkeligere samfunn.


Hvis vi ikke gjør noe fundamentalt annerledes før det er for sent, vil det være et svik mot kommende generasjoner”

EUROPAS ØKONOMISKE KOLLAPS NÆRT FORESTÅENDE?

Når krasjer Europa?

Innføringen av en Europeisk Monetær Union (EMU) vil medføre avdemokratisering av det europeiske folk, og kan, slik historien viser, igjen føre til krig i Europa.

  • Murray Rothbard, amerikansk økonom (1926-1995)

Vi nærmer oss en krasjlanding for den europeiske økonomien, dessverre. Akkurat som Titanic, siger eurosonen langsomt men sikkert mot et «isfjell av gjeld» uten mulighet for å styre unna; med ECB  kaptein Draghi ved roret og et mannskap, politikerne, som er ute av stand til å korrigere feilnavigeringen de selv har forårsaket. EU er selve reinkarnasjonen på «den administrative stat», et vedvarende vanstyre der borgerne må stå skolerett overfor en allmektig stat for å kunne forsvare sin rettmessige plass i samfunnet.

EU likner mer og mer på en kopi av gamle Sovjetunionen som etter 70 år med sentralplanlegging kollapset i 1989. Igjen tror man at sentralplanleggerne skal kunne styre verden. Man har ikke lært noe som helst. Sosialismen feilet under Stalin, Hitler og Mao. EU gjør et nytt forsøk men nå rakner det etter få år.

I løpet av de siste to-tre årene har jeg forsøkt å forklare økonomer i landets næringslivsaviser, trangsynte økonomiprofessorer ved NHH og BI, samt finansanalytikere som stort sett selger «papirprodukter», at gjeldskrisen er mye verre nå enn i 2007, og at kunstig stimulans gjennom seddelpressen, såkalt QE, er den sikreste veien til en ny og mye verre kollaps i verdensøkonomien. I motsetning til ovennevnte økonomer bruker jeg enkel matematikk og troverdige (offentlig tilgjengelig) kilde materiale.

I Aftenposten den 19. oktober uttaler sjefsøkonom Harald Magnus Andreasen følgende:

«Det er gjort enorme forbedringer i verdensøkonomien siden 2008. Da var det store ubalanser med høyt investeringsnivå, mye gjeld, høye eiendomspriser og banker med liten egenkapital i en rekke land. Depresjonshistorien kommer opp hver gang aksjemarkedet faller mye, men slike kursfall er langt vanligere enn resesjoner og depresjoner».

Andreasens analyse er feil

Verdensøkonomien og gjeldsnivåene er mye verre nå enn i 2007/2008. Det burde være nok å påpeke at det er en grunn til at det snakkes oftere om faren for en langvarig depresjon (allerede en realitet), og at grunnen er at tallene viser at vi, langsomt men sikkert, sklir inn i en (enda verre fase) av denne depresjonen. Andreasens arbeidsgiver selger imidlertid «papirprodukter» og er avhengig av å fortelle investorene at det finnes lys i enden av tunnelen. DET ER DET IKKE. KOLLAPS ER EN MATEMATISK REALITET OG KAN ENKELT DOKUMENTERES.

I min bok, DET STORE SELVBEDRAGET (471 sider), Kolofon Forlag, som lanseres, presenteres og legges ut for salg den 30. oktober i Eldorado bokhandel (kan kjøpes på nettet), forklarer jeg hvorfor økonomisk KOLLAPS er uunngåelig (kapittel 11,12 og 13).

Forsidebilde av Det store selvbedraget

Realitetene er i ferd med å synke inn hos noen. Således tør enkelte avisredaksjoner endelig å bruke ordet «depresjon», ref. bl.a. journalist Bård Bjerkholt, som gjør nettopp det DN 19 oktober.

«Its the bond market, isn’t it» – President Bill Clinton

Det sikreste tegnet på en forestående kollaps er renteutviklingen i obligasjonsmarkedet. Dette oppdaget president Clinton under sin presidentperiode, ergo ovennevnte treffende sitat. MER OM DETTE KAN DERE LESE I «DET STORE SELVBEDRAGET».

Vi så tegn til dette i 2012, men sentralbanksjef Mario Draghi greide å stoppe den kollapsen som burde ha fått anledning til å komme ved sin uttalelse om unnsetning, i.e. «whatever it takes». Denne uttalelsen vil med matematisk presisjon innhente Draghi når markedet/investorene mister tilliten. Vi ser tegn til dette i dag i Hellas, hvor obligasjonsrenten har steget betydelig den siste tiden, fra 5.5 % medio september til 9 % i dag. Markedet forstår at Hellas aldri vil kunne betale gjelden sin og at KOLLAPS er nært forestående. De andre landene i eurosonen står for tur. Spørsmålet er ikke om kollapsen kommer, men hvor lenge Draghi og andre greier å overbevise markedet om en kontroll de åpenbart ikke har, annet enn «i munnen».

DET STORE SELVBEDRAGET GIR DERE EN OVERSIKT OVER DEN ØKONOMISKE SITUASJON I USA OG EUROSONEN, SAMT JAPAN OG KINA, OG FORKLARER PÅ EN ENKEL MÅTE HVORFOR KOLLAPSEN ER UUNNGÅELIG.

For de av dere som er mer enn nysgjerrig, kan jeg gi følgende smakebit fra boken om hvordan dette kan utspille seg:

  1. På et eller annet tidspunkt vil aktørene i obligasjonsmarkedet si som følger: Vi er ukomfortable med denne politikken;underforstått vi liker ikke risikoen lenger.
  1. Markedet reagerer ved å justere for den økte risiko ved å diskontere inflasjonen som finner sted i pengemengden.Renten stiger, og FED/ECB må trykke enda flere penger for å forsøke å holde renten nede. Regn med flere «whatever it takes» uttalelser.
  1. Men det hjelper ikke, fordi man nå er inne i en ond sirkel.Tilliten til den økonomiske politikken, og pengetrykkingen spesielt, er brutt, og mer av det samme gjør situasjonen verre. Markedet reagerer på ny, men nå mer brutalt, ved å presse rentenivået i obligasjonsmarkedet enda høyere.
  1. Plutselig blir det klart at pengetrykkingen ikke løser problemet, men i stedet er selve problemet. Obligasjonsmarkedet spinner ut av kontroll mens det forsøker å justere renten til et nivå som reflekterer den tapte tilliten fra investorene til et pengetrykkeregime.

DET ER DETTE VI SER TEGN TIL I HELLAS, OG SOM ECB-DRAGHI OG POLITIKERNE OG BYRÅKRATENE I BRUSSEL FRYKTER OG VIL GJØRE ALT FOR Å BORTFORKLARE.

DET STORE SELVBEDRAGET bruker mye tid på å forklare årsaker og virkninger på en lettfattelig måte fordi det er viktig at de som blir sittende igjen med svarteper, middelklassen og de fattige, forstår hva som skjer, hvorfor og hvem som har skylden. Et hint allerede nå: POLITIKERNE.

LES MER OM VELFERDSSTATENS KOLLAPS, SAMT FØLGENDE TEMA, I «DET STORE SELVBEDRAGET»:

HVORFOR STATSMAKT ER UFORENLIG MED FRIHET, VELFERD OG RETTSSIKKERHET

HVORFOR THOMAS PIKETTY ER IRRELEVANT

ØKOKRIM – NORGES SVAR PÅ STASI

HØYSTERETT SOM GARANTIST FOR RETTSIKKERHETEN (DOMSTOLSKANDALEN)

SYSTEMKRISEN I ET NØTTESKAL

UTØYAFOLKET

FRIHET OG DEMOKRATI

MENNESKE- OG EIENDOMSRETTIGHETER

INFLASJON OG PENGEPOLITIKK

ROTEN TIL ALT ONDT

DEMOKRATI OG RETTSSTAT

KORRUPSJON OG DOBBELTMORAL

DEN KOLLEKTIVE UFORSTAND

LIVET ER EN GAVE

EN BÆREKRAFTIG VELFERDSSTAT

DE NYE SIRKUSHESTENE VÅRE – POLITIKERNE

Til slutt etterlater jeg dere med følgende sitat fra boken:

«Hva om vi ikke lenger aksepterer at staten foretar handlinger som er ansett som moralsk forkastelige og/eller kriminelle om de ble foretatt av deg og meg? Hva om vi viste vilje og mot, og tok til motmæle mot et system som har gjort oss moralsk impotente?

Vi må ta friheten vår tilbake fordi frihet er ensidig positivt for alle mellommenneskelige forhold. Frihet vil skape et bedre, mer bærekraftig og lykkeligere samfunn.

Hvis vi ikke gjør noe fundamentalt annerledes før det er for sent, vil det være et svik mot kommende generasjoner»

130921George_Orwell

Fortsatt god helg!

Hans E. Olav

Demokrati og rettsikkerhet

Les hvordan Norges øverste domstol bryter loven, forsøker seg på en dekkoperasjon, hele tiden mens våre folkevalgte “ser en annen vei”, altså en lov og et regelsett for deg og meg, en helt for statsansatte og politikere, om du fremdeles husker, du vet, de som er valgt av deg og meg for å ivareta våre rettigheter og vår sikkerhet; altså ikke sine egne interesser.

Til:       Justisminister Anders Anundsen

Kopi:   Kontroll og konstitusjonskomiteen, Stortinget

Kopi:   Statsminister Erna Solberg

Sprikende forklaringer om domstolen og det indirekte representative demokrati

Jeg viser til tidligere korrespondanse, senest ditt svar av 27. mai 2014, vedlagt.

Justisminster svar 27.05.2014

Før jeg tar for meg dine varierende og vikarierende forklaringer, nedenfor, vil jeg først fastslå det faktiske grunnlaget for det vi diskuterer, som jeg har et inntrykk av at du forsøker å unngå:

«Dommerforsikringssaken» dreier seg ikke om justisministerens begrensninger i forhold til grunnlovens bestemmelser om «domstolens uavhengighet», ei heller dreier den seg om «å gripe inn i enkelt saker», slik du forsøker å fremstille det. Det dreier seg i stedet om selve grunnlaget for indirekte folkestyre; om maktfordelingsprinsippet i det konstitusjonelle demokrati, enkelt sagt: Hvor begynner og slutter henholdsvis den lovgivende, utøvende og dømmende makt, og hvem har ansvaret for at denne viktige avgrensningen holdes i hevd, altså at ansvaret for at loven i et demokrati for og av folket fungerer etter sin hensikt; så si at det ikke blir et verktøy for og av maktinstitusjoner, eksempelvis domstolen/Høyesterett.

Er vi enige så langt?

Du er utdannet jurist, har vært leder av Stortingets justiskomite, og er nå justis- og beredskapsminister. Du vet at ansvaret for misbruk av «domstolens uavhengighet» ligger hos deg, og hvis ikke du er ditt ansvar bevisst, ved å bevare og beskytte det system som sørget for at du ble valgt, indirekte folkestyre, da er det Stortingets oppgave å sørge for at så skjer.

Er vi enige så langt?

Dersom Stortinget ikke foretar seg noe, da har vi per definisjon en konstitusjonell krise i den forstand at regjeringens og stortingets manglende handlekraft representerer et fundamentalt brudd på forutsetningen for folkestyre som institusjon, og borgerne som øverste premissleverandør for dette folkestyre.

Dersom vi er enige så langt, da har vi også en logisk eller plausibel forklaring på hvorfor du «danser rundt» problemstillingen i dine mildt sagt sprikende tilsvar om sakens kjernepunkter: Du er bekymret for hvordan en konstitusjonell og rettslig tilnærming til problemstillingen kan eller vil påvirke din egen politiske karriere.

La meg derfor gjennomgå din historiske befatning med denne saken, i kronologisk rekkefølge, ved at vi forholder oss til sakens faktiske, rettslige, og ikke minst, konstitusjonelle, demokratiske side.

Således er undertegnede i besittelse av diverse (offentlig) korrespondanse mellom Kontroll- og konstitusjonskomiteen og norske borgere/interessenter i «dommerforsikringssaken». Uvisst av hvilken grunn mangler det visstnok 8-10 dokumenter som ditt departement enten har «glemt» eller ikke ønsker å gi i fra seg til sin oppdragsgiver, folket, men det er kanskje et forhold du kan ordne opp i? Jeg ber derfor om at disse manglende dokumenter ettersendes til meg uten ugrunnet opphold.

I sakens anledning viser jeg til min henvendelse til Human Rights Council i Genève av 25. april med kopi til justisministerens kontor, vedlagt på nytt.

Letter to UN on human rights

Democracy and rule of law

Jeg ønsker å bringe klarhet i følgende forhold:

I ditt brev av 27.10.2010 til Herman J. Berge, uttaler du følgende på vegne av kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Interne forhold ved domstolene hører ikke inn under komiteens ansvarsområder, og komiteen finner således ikke grunnlag for å gå nærmere inn i saken.»

Merk: Denne uttalelsen er i samsvar med (bort)forklaringen du gir i ditt brev til meg av 27. mai 2014.

I dine brev av 18.06.2012 til henholdsvis Morten Aarmo og Finn Kr. Halvorsen uttaler du noe helt annet, også nå på vegne av kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Til Deres orientering har komiteen i brev av 18. juni 2012 tatt spørsmålet opp med justis- og beredskapskomiteen og bedt om å få opplyst hva som er gjort for å sikre at samtlige dommere oppfyller kravene i domstolloven §60 om å gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter og for å sørge for et tilfredsstillende system for oppbevaring av dokumentasjon av dommerforsikringene.»

Spørsmål 1: Jeg formoder at bakgrunnen for ovennevnte initiativ fra justis- og beredskapskomiteen ved denne anledning var at komiteen allikevel vurderer brudd på grunnlovens § 21, brudd på domstolloven § 60 m.m. som et konstitusjonelt anliggende, altså at det ikke dreier seg om «inngripen i domstolens uavhengighet i enkeltsaker».

Vennligst bekreft om min forståelse er korrekt?

Spørsmål 2: Vennligst forklar hvorfor du sier en ting til Herman Berge i 2010 og det motsatte til Aarmo og Halvorsen i 2012; altså med hensyn til kontroll- og konstitusjonskomiteens ansvarsområde?

Videre:

I ditt brev av 11.10.2012 til Marius Reikerås viser du til kontroll- og konstitusjonskomiteens henvendelse til justis- og beredskapsministeren i.f.t. domstollovens § 60, samt svar mottatt fra Justis- og beredskapsminister Faremo den 17.07.2012, vedlagt nevnte svar til Reikerås. Ditt svar kan tyde på at du, som leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, var fornøyd med svaret du fikk fra justis- og beredskapsminister Faremo.

Spørsmål 3: Vennligst forklar om du i dag, nå som du selv innehar vervet som justis- og beredskapsminister, spesielt i lys av mitt notat til Human Rights Council om brudd på grunnloven, domstolen m.m., samt sannsynlig antedatering og dokumentfalsk fra høyesteretts dommere og domstoladministrasjonen, altså din inngående kjennskap til sakens kjerne, er fornøyd med det svaret som ble gitt av daværende minister Grete Faremo?

Jeg ber om et fyllestgjørende svar i forhold til sakens konstitusjonelle og rettslige side, hvor du tar stilling til alle de konkrete lovhjemler en justisminister er forpliktet til å vurdere og konkludere på vegne av sin oppdragsgiver, folket.

I ditt brev av 11.10.2012 uttaler du videre:

«Komiteen har for øvrig merket seg at Høyesterett i sin kjennelse av 26. juni i år uttalte at manglende dommerforsikring under enhver omstendighet ikke vil være en absolutt opphevelsesgrunn etter tvl. § 29-21 annet ledd bokstav b eller strpl. 343 annet ledd. Nr. 3»

Med henvisning til mitt brev inklusive memo av 25. april 2014 til Human Rights Council, synes du tydeligvis det er i orden at Høyesterett «dømmer i egen sak» og derigjennom setter grunnloven, domstolloven, straffeloven m.fl. til side; at Høyesterett i praksis opptrer som den lovgivende, utøvende og dømmende makt på en og samme tid.

Spørsmål 4: Som justisminister vet du selvfølgelig at kravet til grunnlovsendring er 2/3 stortingsflertall, og jeg er derfor interessert i din forklaring på hvorfor grunnloven, for så vidt annet relevant lovverk ikke blir fulgt i denne saken, men forsøkes bortforklart i generelle vendinger som «domstolens uavhengige stilling» og «ikke anledning til å gripe inn i enkeltsaker»? Jeg spør deg således om å klargjøre det konstitusjonelle og rettslige grunnlaget for ditt standpunkt i saken, helt konkret og med hjemmel i norsk lov?

Avslutningsvis i ovennevnte brev av 11.10.2012 til advokat Marius Reikerås uttaler du at «Komiteen takker for Deres innspill, men finner ikke grunnlag for å gå nærmere inn i de forhold som tas opp i Deres brev». Du vil med andre ord ikke diskutere et saksforhold som har sin rettmessige plass på ditt og justiskomiteens skrivebord.

Spørsmål 5: Hvorfor?

I ditt svarbrev av 27. mai 2014 til meg har du en annen tilnærming:

«Jeg takker for ditt brev, dine refleksjoner og innspill, og vil ta disse med meg videre i arbeidet.»

Spørsmål 6: Du får ha meg unnskyldt, men ut ifra ovennevnte sitater må jeg nesten spørre om du forventer at jeg skal ta deg seriøst? Hvilket «arbeide» er det du viser til? Og hvilke «refleksjoner» og «innspill» er det som har gitt et slikt uutslettelig inntrykk på deg at du «tar disse med deg videre i arbeide»? Hadde jeg ikke hatt en god porsjon humoristisk sans ville jeg påstått at du driver gjøn med meg. Gjør du det, altså driver gjøn med meg?

Videre:

I ditt brev av 20.02.2013 til Jan Koltveit forsøker du deg på en litt annen begrunnelse:

«Når det gjelder Flexiped-kjennelsen, viser komiteen til at domstolene har en uavhengig stilling etter Grunnloven og at Stortinget derfor ikke kan gripe inn i domstolens dømmende virksomhet. Stortinget kan heller ikke behandle klager over domstolens virksomhet eller forhold domstolene har tatt stilling til….»

Også her «vrir du deg unna» den egentlige diskusjonen ved å «skylde på» domstolens «uavhengig stilling» og «domstolens dømmende virksomhet» når saken egentlig dreier seg om brudd på Grunnloven og maktfordelingsprinsippet i et folkestyre.

Spørsmål 7: Hvorfor?

Du får ha meg unnskyldt, men jeg kan ikke hjelpe for at jeg sitter igjen med en følelse av å se på en reprise av den britiske komiserien «God dag Statsråd» når jeg leser dine varierende og vikarierende svar, over.

Uansett, så er spørsmål 8 til deg, nå som justis- og beredskapsminister, hvorfor du, åpenbart mot bedre vitende, og over lang tid, har forsøkt å unngå det konstitusjonelle ansvaret som ligger hos kontroll- og konstitusjonskomiteen og hos justis- og beredskapsministeren, ved å vise til domstolens «uavhengig stilling» som den «dømmende virksomhet»? Er det «God dag statsråd» taktikk for å unngå et problem og et oppgjør med en uregjerlig, allmektig domstol, som med stor sannsynlighet også har bedrevet utstrakt dokumentfalsk i strid med straffeloven. Er det fordi et oppgjør med et rettssystem og en rettsstat på vidvanke egentlig styres av sterkere krefter enn kontroll- og konstitusjonskomiteen og justisministeren, viss folkevalgte oppgave er å beskytte og bevare det norske konstitusjonelle indirekte demokrati? Er, enkelt sagt, justiskomiteen og justisministeren, dermed storting og regjering umyndiggjort og satt ute av stand til å utføre sin konstitusjonelle oppgave, som springer ut fra folket, ikke fra domstolen og Norges Høyesterett.

Spørsmål 9: Når både kontroll- og konstitusjonskomiteen «toer sine hender» i en sak der Grunnloven m.m. settes til side og der en såkalt «uavhengig domstol» kan dømme seg selv i egen sak uten at regjering og storting protesterer, hvor er vi da på vei som samfunn? Er det greit at du idet ene tilfellet gir uttrykk for at dette er noe som hører inn under ditt ansvarsområde, i neste øyeblikk ikke; at forklaringene dine spriker og er inkonsistente, og at du til slutt «detter ned på» noe så infantilt som å skulle «ta med deg mine refleksjoner og innspill i ditt videre» udefinerte arbeid; altså med hva da?

Det hadde vært en fordel om du kunne dele dine betraktninger med hele det norske folk i denne saken, ved å gå ut offentlig i media med din historiske befatning med saken, dine vurderinger og beslutninger underveis, nå som rikets øverste ansvarlige leder for konstitusjonelle rettsstatsprinsipper, i siste instans den folkevalgte «sikkerhetsventil» for en fungerende rettsstat og en domstol folket kan ha tillit til.

Jeg ser frem til en langt mer aktiv tilnærming til denne saken fra din side. Jeg tror med fordel du kan gjøre det før den utvikler seg til en sak som «lever sitt eget liv», og hvor din eneste rolle da blir å forklare det norske folk og det internasjonale samfunn hvorfor du ikke foretok deg noe.

Til slutt etterlater jeg deg med noen ord til ettertanke fra «The Founding Fathers» av den amerikanske grunnloven (Madison, Jefferson og Washington):

“The framers of the US Constitution, with their first-hand experience and observations of Europe’s absolute monarchs, understood the weakness of human nature. So when they met in Philadelphia in 1787 to create “a more perfect union” of sovereign states their guiding principle was the polar opposite of Plato’s; Because individuals are infinitely corruptible, governmental power should be three branches, delegated only 17 specific, defined powers to it, and left all other powers to the states or to the people. The hope was that each component would use its authority to keep the others in check.

Noe å ta med seg i dine egne refleksjoner om ditt konstitusjonelle ansvar overfor det mandat du har fått fra folket, ingen andre, og i hvert fall ikke statsansatte høyesterettsdommere som setter seg selv og sine selvsentrerte interesser over loven.

Med hilsen,

Hans E. Olav

Borger av Norge og en av dine oppdragsgivere.