Den ultimate løsningen på depresjon

Dette er et tilsvar til en artikkel i Dagens Næringsliv der Roger Bjørnstad, Samfunnsøkonomisk Institutt, tar til orde for «massive statlige investeringer» gjennom «nullrente-lån», for å igangsette utstrakt utbygging av «infrastruktur», for derigjennom løse den økonomiske depresjonen Europa og Norge befinner seg i.

Hei Roger,

Din konklusjon og løsning på Europas dype økonomiske depresjon i gårsdagens DN, synes å være av den profane sorten; at “med gjeld skal gjeld fordrives”. Igjen trekkes Keynes frem som den store økonomiske messias; mannen med de geniale løsningene, som selv ikke markedet av frie tenkende individer, fri menneskelig samhandling greier å fikse på egenhånd, uten innblanding fra planøkonomer. Det Adam Smiths “usynlige hånd” ikke greier, det skal den “synlige hånden” til staten og planøkonomer greie for oss. Logikken synes å være at det likevel finnes “en gratis lunch” der ute. Med den skal vi bygge infrastruktur, skape velstand, og sette hele folket i arbeid!

Det er som komikeren George Carlin engang uttalte om menneskenens trang til å fikse naturlige prosesser:

“It’s just another arrogant way of mankind interferring with nature. Does’nt anybody understand that?!”

Det burde være unødvendig å påpeke at gjeld er gjeld, uansett hvem som pådrar seg gjelden. Offentlig gjeld er ikke annerledes, bedre eller mer “betjeningsdyktig” enn privat gjeld; antakelig mindre fordi offentlig gjeld styres av, ja nettopp, planøkonomer, ikke av folks preferanser i fri samhandling om begrensede ressurser. Menneskelig sunn fornuft blir borte underveis, og erstattes av sentralplanleggeren, som feilaktig tror han vet hvert enkelt menneskes preferanser og verdigrunnlag, samtidig som han har full oversikt over hele samfunnets innsatsfaktorer, og, ikke minst, kan forutsi fremtiden. Med andre ord utopistens utgangspunkt.

Det burde være unødvendig å påpeke at når långiver betaler låntaker for å låne enda mer penger, slik situasjonen er mange steder nå, da burde varsellampene blinke. Det er en helt unik tilstand som vi aldri har sett før, og som vi ikke aner konsvensene av. Det er “naturstridig”. Komikeren George Carlin forstod det. Hvorfor forstår ikke vi det? Kanskje fordi komikeren eller satirikeren, den som stiller kritiske spørsmål til det bestående ved hjelp av humor, er nettopp den vi trenger når naturstridige forhold plutselig presenteres og aksepteres av våre politikere, sentralbanker og finansinstitusjoner som normaliteter? Kanskje må det en komiker eller satiriker til, når du i fullt alvor sier at løsningen på et forgjeldet Europa og Norge er å forgjelde oss enda mer. Kan hende er komikk og satire det eneste som nytter for å få bukt med selvbedraget?

Det du beskriver i din artikkel er konsekvensene av et langvarig og dysfunksjonelt Fractional Reserve Lending system (FRL), se vedlagte notat som beskriver dette (FRL og Europa). Nær sagt all den ulikhet og all den fattigdom vi, og spesielt sosialister som Piketty er så opptatt av, skyldes FRL-systemet; altså uhemmet kredittvekst i flere årtier. Og nå får vi mer av det samme med ECBs kvantitative lettelser. Messias har gjenoppstått og han heter Mario Draghi. Med Super Marios magiske “QE-heksebrygg” skal “gjeld fordrive gjeld”. Det er noe bibelsk over denne “med ondt skal ondt fordrives” troen. Tror nok mennesker på “troen”, da er det plutselig sant. Da er det ikke lenger naturstridig. Da er det religion, og trenger, sånn sett, ingen nærmere forklaring. Det burde ikke forundre noen at i et slikt system har de med kapitalressurser styrket sin posisjon vis a vis arbeidskraften. Det er jo primært «Wall Street» som får disse nye trykte «gratispengene», ikke «Main Street», dvs. deg og meg. Det er jo derfor vi har børs- og boligbobler. Dette er et system sosialistene har skapt sammen med finanseliten, og så forstår de ikke hvorfor man får større forskjeller, heller ikke at mer av det samme fører til økonomisk kollaps. Hvor vanskelig kan det være å forstå disse enkle sammenhenger?

Og hvem blir sittende igjen med regningen når “fordrivelsen av gjeld med mer gjeld” ikke virker?

I et velferdssamfunn, lik det norske, er det alltid middelklassen som må betale for politikernes og sentralplanleggernes “synlige hånd” og intervensjon i naturlige prosesser. Det er hos middelklassen pengene og skattegrunnlaget er, uansett hva Jonas, Raymond og Jens forteller oss om hvor mye det er “å hente” hos de rike. For å tro på det må du være “religiøs”. Sannheten er at litt skatt på veldig mange = veldig mye skatt. Så lenge middelklassen fores med tesen om at “skatt skaper velferd”, eller at “med skatt skal fattigdom fordrives”, da slipper Jonas, Raymond og andre sosialistiske positivister unna med denne “perfekte løgnen”. Vi har innført et system, der den politiske eliten og kapitalmakten samarbeider perfekt. “The politicians and central planners arrogance and interference with nature” kan fortsette ufortrødent. “Bare litt mer skatt, litt mer reguleringer, litt mer omfordeling, så har vi skapt en enda bedre velferdsstat”. Og dersom det viser seg at det allikevel ikke finnes en “gratis lunch”, vel, da kan jo våre barn, barnebarn og oldebarn gjøre opp regningen for oss. Ikke glem: Vi bygger tross alt all infrastrukturen slik at de skal få det bedre. Våre besteforeldre og foreldre vet alltid best. Slik har det alltid vært.

Aldri tidligere har Orwells ord vært mer aktuelle enn i dag: “In an age of universal deceit, speaking the truth is a revolutionary act. The more a society drifts from the truth, the more it will hate those who speak it”.

Der er vi i dag, og der blir vi inntil politikerne og sentralplannleggerne har planlagt systemet til døde. Vi er på god vei, og det er ingen vei tilbake, desverre. Systemet må selvdestruere først.

Hørte jeg noen mumle «luksusfellen»?

God helg!

Advertisements