Fakta og fiksjon om Hellas og Europa

Til: Amund Djuve m.fl. i Dagens Næringsliv

Til: Tenketanken Civita

Jeg viser til artikler og innlegg i DN om Hellas de siste dagene.

Kan noen av dere begrunne med tall/utregninger hvordan økt skatteinngang, mindre korrupsjon og mindre “svart økonomi” vil kunne bidra til å redde Hellas fra konkurs? Jeg forstår symbolikken, men ikke logikken?

La meg utdype spørsmålet: Statsgjelden er ikke € 320 mrd men € 400 mrd når man tar med Target2. Videre har staten fremtidige forpliktelser. Og i tillegg kommer noen milliarder i ubetalte forfalte regninger. Hvorledes skal en € 180 mrd økonomi (GDP) betjene en cash gjeld på € 400 mrd pluss? Selv med subsidierte renter. Og hvor lenge skal Europeiske skattebetalere måtte subsidiere lån til Hellas?

Sagt på en annen måte: Er vi så dumme at vi tror Hellas kan unngå «konkurs»?

Hva er det egentlige problemet?

For å forstå det anbefaler jeg mitt notat om “Den administrative statens kollaps” på www.rebel-yell.info, se artikkel nedenfor.  Her viser jeg til amerikansk forskning som konkluderer med et inntektstap (målt som en funksjon av BNP) på USD 125.000 hvert år siden 1949 for hver mann, kvinne og barn i USA!

Forstår vi alvoret i hva denne forskningsstudien forteller oss om offentlig virksomheter; lover, regulering og i siste instans skatter og avgifter for å finansiere det hele? Eller er det “politisk umulig” å forstå det?

Er det økte skatter vi setter vår lit til i forsøket på å redde Europa fra økonomisk ruin? Eller er det jakten og beslaget av lovlig opptjente utenlandsformuer som skal redde oss? Er det produktivt og vil det fremme vekst? Og, rettferdiggjør det førstegangsbruk av tvang overfor de som har skapt eiendelene?  Vil det “monne” og hvor lang tid kan vi “kjøpe oss” før vi forstår at også dette er en “dødfødt” løsning?

Sagt på en annen måte: Er vi, alle sammen, så dumme at vi tror at skattelegging av den skapende produktive kapitalen kan føre til noe annet enn stadig mindre velferd, mer fattigdom; til slutt økonomisk kollaps?

Og, om ikke skatter og avgifter virker, er vi, alle sammen, så dumme at vi tror enda mer kreditt, ved å trykke enda mer “lissom-penger” og forgjelde oss til det ugjenkjennelige, skal redde oss?

Og, hva tror dere grunnen er til motviljen mot skatt og stadig mer “svart økonomi”? Er det blitt “flere skurker der ute”? Trenger vi enda mer lover, regler og politiressurser for å få bukt med “styggedommen”? Eller er det andre grunner, kan hende noe fundamentalt galt med hele “modellen”?

Sagt på en annen måte: Er vi så grenseløst naive og dumme som vi gir inntrykk av?

Vedlegger et par notater jeg har skrevet om dette.

The Keynesian Kruganites of Europe – Med noen enkle grafer forklares hva som er problemet

FRL og Europa – Om du er interessert i hvorfor middelklassen blir “skrudd”, les og forstå denne.

Min påstand er at om vi ikke snart får en mer oppegående debatt om disse spørsmålene, men henfaller til den samme infantile diskusjonen om velferd, skatt, svart økonomi, og gjeld, da vil velferdsstaten kollapse av seg selv. Det er bare å se på tallene for å forstå at det er dit vi er på vei. Har dere sett på tallene forresten, f.eks. hvordan vi skal sørge for inndekning av fremtidige pensjonsforpliktelser? Viser ikke allerede tallene at vi er midt inne i et gigantisk Ponzi-scheme, dvs. pyramidespill hvor “siste mann inn” blir sittende med en regning det er umulig å betale? Eller er jeg helt på jordet?

Alt jeg leser og hører fra media, “tenketanker” og akademia tyder på at vi har “stukket hodet så langt ned i den sosialdemokratiske sandkassen” at vi ikke “ser skogen for bare trær”. Vi er blindet av “likhet og omfordeling” og ser ikke at modellen må skrapes, og det fryktelig fort.

Jeg vet at spørsmålet er plagsomt, men spør allikevel: Er det noen av dere som er i stand til gi meg en logisk forklaring på hvorfor skatter og avgifter er noe annet enn moralsk forkastelig og fører til ekstrem negativ verdiskapning for samfunnet?

I forlengelsen av ovennevnte spørsmål: Tror dere på en løsning der skyhøye gjeldsnivåer skal løses med trykking av enda mer gjeld, og at resultatet til slutt kan bli noe annet enn en gigantisk regning for skattebetalerne, dvs. folket, om ikke gjennom skatte-inflasjon, så ved regelrett konfiskasjon av folks sparemidler og en påfølgende økonomisk kollaps?
Nær sagt alt jeg leser og hører tyder på at vi, alle sammen, ikke greier å ta innover oss at hver enkelt av oss kommer til å sitte igjen med regningen for dette gigantiske sosialdemokratiske eksperiment i velferdsbygging med hjelp av skatter, avgifter og gjeld.

Er vi så dumme at vi tror mer av det samme vil fungere, og må vi helt til bunns før vi våkner?

Er du interessert i å lese mer om “Roten til alt ondt”, finner du det her: Roten til alt ondt

Eller du kan kjøpe boken min “Det store selvbedraget” hos http://www.kolofon.no.

God helg!

Hans E.

Advertisements