Status Europa

Kapital i det 21. århundre – Hvorfor Pikettys analyse er betydningsløs

Vedlagt: Kapittel 12 – Dagens økonomiske situasjon – Fra boken «Det store selvbedraget: Kapittel 12 Dagens økonomiske situasjon

(Se diagram over gjeld/BNP, nedenfor)

Feil spørsmål: Er det for mye ulikhet i verden?

Riktig spørsmål: Hvordan bringer vi flest mulig mennesker ut av fattigdom?

Feil svar: Vi skaper administrative «monster» stater, og lar våre folkevalgte fortsette med å skape illusorisk velstand; først gjennom 30-40 års oppbygging av ikke-bærekraftige gjeldsfinansierte velferdssordninger, samt uproduktive og nedbrytende skattesystemer; dernest ved kunstig stimulans gjennom massiv innsprøyting av falske, nytrykte penger, som ikke leder til vekst men til en enda mer håpløs gjeldssituasjon; til slutt krav om enda mer omfattende og nedbrytende skatter gjennom en verdensomspennende skattejakt.

Riktig svar: Vi nedbygger/avvikler administrative «monster» stater og gir styringen tilbake til arbeiderklassen og kapitaleierne, slik at produktiv kapital dreies bort fra en nedbrytende og ikke-bærekraftig «omfordeling» og over på virksomheter som gir reell avkastning og velstand for hele befolkningen.

Derfor: Glem Piketty. «Kapital i det 21. århundre» burde dreie seg om å analysere nedstående enkle og uomtvistelige diagram:

Image

Hva forteller diagrammet oss?

Kort sagt illustrerer diagrammet det virkelige problemet i det 21. århundre; selve bakgrunnen for fattigdom og økonomisk depresjon, og ja, også hvorfor det er «for store» ulikheter i verden. Diagrammet er lett å forstå, ved å benytte enkel folkeskole-matematikk.

La oss si at forholdet mellom gjeld og bruttonasjonalprodukt (BNP eller GDP) for alle ovennevnte land hadde vært helt likt, altså at gjelden var like stor som BNP, uttrykt som 100% eller 1:1. Videre at gjeld betjenes etter en rente på 5% og at BNP/GDP vokser med 3%.

Om 10 år vil gjelden ikke lenger være like stor som BNP; i stedet vil gjelden være:

163/134 = 122%

Det dette enkle regnestykket viser er at gjelden blir et alvorlig problem når det utgjør mer enn 90% av BNP, og et uoverkommelig problem når den beveger seg utover 100%. Det er dette regnestykke som forklarer hvorfor gjelden i Hellas har vokst fra 220 milliarder til 320 milliarder euro, selv etter gigantiske «krisepakker» siste 3 år på mer enn 200 milliarder euro. Den offisielle (stats)gjelden til Hellas er i dag rapportert til å være 170 prosent av BNP, og gjelden representer derfor, slik den gjorde for 3 år siden, et uoverkommelig problem. Hellas vil aldri kunne spare eller vokse seg bort fra dette. DET ER EN MATEMATISK UMULIGHET.

Spørsmål: Se på tallene for gjeld/BNP i diagrammet over. Gjelden varier fra over 700 prosent (Irland) til 160 prosent (Brasil). Bruk samme forutsetninger som i regnestykke over, og spør deg selv følgende: Er dette et overkommelig problem? Når Europas folkevalgte og sossene i Brussel, med media på slep sier det går bedre i Irland, Portugal og resten av Europa, finnes det noen grunn til å tro på det sett i lys av nedstående diagram og litt enkel folkeskolematematikk? Tror vi virkelig på historien om at så lenge vi kan tette alle underskuddene med falske penger (hvilket pengetrykking er), i år etter år, 5, 10, 50 år fremover, da er den uunngåelige voksende gjelden ikke noe problem? Tror vi på slikt nonsens?

Neste spørsmål: Kan vi forvente at de samme politikerne som har brakt oss inn i denne gjeldsspiralen, har politisk mot, vilje, og ikke minst ærlighet til å gjøre noe annet enn det de har holdt på med i 20-30 år; øke gjelden ytterligere, samt trykke enda flere penger for å forsøke å skape en vekst og en balanse mellom utgifter og inntekter det matematisk beviselig er umulig å oppnå?

Det åpenbare og ultimate spørsmål er derfor hvorfor noen, spesielt Europas unge og arbeidsløse generasjon(er), ikke forlanger en helt ny styring av Europa; hvorfor de, så si, ikke «toger til Brussel» og «kaster» den nåværende ledelsen ut av Europas styrende organer?

Det er de fattigste og middelklassen som må betale prisen for at sosialdemokratiske (les sosialistiske) ideologer, økonomer med forskrudde ideer (hvorav Piketty er en av mange) og politikere har skapt et gjeldshelvete som har gjort generasjoner av europeere og amerikanere til gjeldsslaver.

Om uforstand

Det er uforstand om hvordan produktiv kapital skapes, beskyttes og reinvesteres i produktive virksomheter, som har skapt den virkelige utfordringen i det 21. århundre; ikke at det er stor ulikhet. Selvfølgelig er det stor ulikhet og fattigdom i verden. For å få gjort noe med det må vi ikke la sosialistene få lov til å bygge videre på en Keynesiansk økonomisk modell som har ført oss inn i elendigheten, og nå, blant annet gjennom Pikettys misforståtte analyse gir sosialistene lenge etterlengtet ammunisjon for å fortsette vranglæren om velferdsstatens tilblivelse og ødeleggelse av den moderne administrative «monster» staten.

Om venstresiden

Venstresiden og såkalte tankesmier som Agenda, med Marte Gerhardsen i spissen, er den største trusselen mot økt velstand og mindre fattigdom i Norge, Europa og verden. Så lenge vi ikke protesterer mot venstresidens forskrudde ideer om omfordeling og hvordan vi forvalter den produktive og skapende kapitalen, vil middelklassen og de aller fattigste få stadig verre levevilkår.

Ikke la Jens, Jonas, Raymond og Marte slippe unna med “folkevognargumentet” til Einar Gerhardsen i 1955, da han mente at bilen stod i veien for velstand; altså samme retoriske floskel som når Jonas&Co påstår at “skatt skaper velferd”. Det var tull den gang og det er tull nå. Den første skattekrona er like uproduktiv som den siste.

 

Les mer om hvorfor Pikettys analyse er feil – ved å bruke Pikettys egne diagrammer og tall: Pikettys verden

Sees på Stones i kveld!

Advertisements