Snikforgubbing og «det rene hjerte»

Når Usman Rama i søndagens Aftenposten uttaler seg om «religiøs godhet» og «det rene hjertet», burde han ha brukt «anførselstegn». Det er gjerne det seriøse skribenter gjør, når de bruker metaforer for å få frem et budskap, som har alt å gjøre med et subjektivt personlig livs- eller religionssyn, og intet å gjøre med en objektiv betraktning av religion.  Kan hende Rana mener vi skal ta ham bokstavelig når han lirer av seg det reneste nonsens om hvordan religion kan hjelpe mennesker til å unngå «fenomener som sex-, sukker- og spillavhengighet». «God forbid» om vi skulle bli helt frafalne og, som Rana uttaler «skape en «liking»», «noe som etterfølges av en «wanting» – en forsterket trang til å gjenta opplevelsen». Og hva med homoseksualitet, Rana? Har religion en kur for det også?

Jeg vet ikke hva slags forhold Rana har til sex, sukker og spill, men jeg, for min del, liker alle tre, og verken ønsker eller ser noen grunn til å praktisere den form for «kyskhet» Rana er så opptatt av. Jeg ser heller ingen ting galt i litt god mat og vin, gjerne en Cognac eller to før jeg «tillater meg» litt kroppslig utskeielser. Dersom Rana mener avståelse fra (for mye) av ovennevnte gjør oss alle til «frafalne», burde han ikke da gå foran med et godt eksempel å søke tjeneste som munk i et kloster der han kan vie hele sin tid til å søke etter «det rene hjertet»?

At religion, uansett hvilken du måtte foretrekke, overhodet er i stand til å fortelle eller lære oss mennesker noe som helst, må det være at den har svært lite godt å bidra med i forhold til moralbegreper, etikk og «love thy neighbour» forhold, spesielt slik den praktiseres av de som er like sterk i troen som Rama. Det er bare å lese en historiebok eller to, eller skru på dagsrevyen for å konstatere at religion er det aller største problemet vi har når det dreier seg om hvordan vi behandler hverandre som mennesker. Religion har et «synderegister» som gjør Ranas henvisning til «det rene hjerte» til en makaber vrangforestilling om hvilken rettesnor mennesket burde være opptatt av for å oppnå «godhet».

Sånn sett er George Carlins oppsummering om religion mer treffende for religionens bidrag i det moderne samfunns «livssynsopplæring»:

«Religion har faktisk overbevist folk om at det finnes en usynlig mann i himmelen, som ser alt man gjør, hver dag, hele tiden. Og den usynlige mannen har en egen liste med ti ting han ikke ønsker at man skal gjøre. Gjør man en av disse tingene, har han et eget sted, fullt av ild og røyk og svie og tortur og forferdelse, dit man blir sendt for å leve og lide og brenne og kveles og skrike og gråte for alltid, i all evighet…..Men Han elsker deg!

Fri oss fra Usman Ranas «snikforgubbing» ved å la oss slippe å lese slikt nonsens når vi skal hygge oss med Aftenposten på en søndag!

Her er lenken til George Carlins innlegg om religion: http://www.youtube.com/watch?v=6RT6rL2UroE

Advertisements