INGEN UTVEI

Det er nå offisielt at det pågår forhandlinger om redningspakke nr. 3 for Hellas. Samtidig sier EU byråkratene og analytikerne at det går bedre i Hellas. La oss se om det stemmer; la oss se på tallene og effekten av redningspakkene.

Før den første redningspakken for ca. 2.5 år siden hadde Hellas en gjelde på ca. 220 milliarder Euros. Redningspakke nr.1 og 2 ga Hellas totalt € 244 milliarder (mest utbetalt til noe land). Euros 100 milliarder ble ettergitt.

Altså: 220 – 120+ 244(220 utbetalt) = 320

Er det slike (alarmerende dårlige) tall som får EU byråkrater og analytikere til å si at det går bedre?

Til tross for denne gigantiske hjelpepakken har totalgjelden altså økt til 322 milliarder euros og fortsatt gjenstår det noen milliarder som ikke er utbetalt. Gjelden er 176% av GDP. Hellas er med andre i en et større økonomisk uføre nå enn for 3 år siden.  Hellas er bankerott.

Vi har en “Mexican standoff” fordi Hellas trenger € 10 milliarder i mai mens Troikaen (Tyskland, Frankrike og Italia) nekter å utbetale 8.3 milliarder euros fordi Hellas ikke har fulgt avtalen om endringer. Troikaen eier 85% av «322 milliarder gjelden» så uten ytterligere midler snakker vi om et mislighold. Det ovennevnte viser er at vi står overfor den klassiske situasjonen hvor gjelden har gått fra å være debitors problem til å bli kreditors problem.

Hellas trenger ytterligere midler i september. Pengene går forøvrig fra Troikaens konto i Brussel til Troikaens konto i Brussel (renter og avdrag). Narrespill.

Dagens situasjon viser hvor katastrofal håndteringen av Hellas har vært. Alle, kreditorer og grekere, er tapere og det blir bare verre. «322 gjelden» til Hellas har løpetid på 30 år, stort sett basert på manipulerte subsidierte renter. Så her er det snakk om kunstig åndedrett.

Avisen Ekathimerini dekker saken, og kan rapportere at det var en politiker-konferanse i Athen forleden dag. Der presterer statsminister Samaras å hevde at parlamentsvalget i EU i mai blir en test for demokratiet. Han hevder at fremveksten av euroskeptikere er et demokratisk problem. Politikerne har skylden for den gjeldsfinansierte velstanden vi ikke lenger kan betjene, har foreskrevet medisinen, pengetykking og mer gjeld, og når ikke det virker og folket betaler regningen for økonomisk og sosial ruin, da blir folket fortalt at om de ikke fortsatt støtter dette store mislykkede politiske prosjektet, da er de ikke gode demokrater. Som Nigel Farage helt korrekt sier: «You can’t make these things up.»

Verhofstadt, EU parlamentariker og tidligere belgisk statsminister, kommentar til det hele er også interessant lesning. Han vil ha en EU skatt på borgerne for blant annet å kunne finansiere en egen EU-hær. Noen som ser paralleller til gamle Sovjetunionen? Sannsynligvis ønsker Verhofstadt en hær slik at Brussel sentralmakten kan beskytte seg mot folket. I historien har Robespierre, Stalin og Mao alle forsøkt å endre befolkningen (utrydning, ideologiske leire) fordi lederne var misfornøyde med folket. Kanskje Samaras og Verhofstadt bør lese litt historie.

 

Advertisements

Snikforgubbing og «det rene hjerte»

Når Usman Rama i søndagens Aftenposten uttaler seg om «religiøs godhet» og «det rene hjertet», burde han ha brukt «anførselstegn». Det er gjerne det seriøse skribenter gjør, når de bruker metaforer for å få frem et budskap, som har alt å gjøre med et subjektivt personlig livs- eller religionssyn, og intet å gjøre med en objektiv betraktning av religion.  Kan hende Rana mener vi skal ta ham bokstavelig når han lirer av seg det reneste nonsens om hvordan religion kan hjelpe mennesker til å unngå «fenomener som sex-, sukker- og spillavhengighet». «God forbid» om vi skulle bli helt frafalne og, som Rana uttaler «skape en «liking»», «noe som etterfølges av en «wanting» – en forsterket trang til å gjenta opplevelsen». Og hva med homoseksualitet, Rana? Har religion en kur for det også?

Jeg vet ikke hva slags forhold Rana har til sex, sukker og spill, men jeg, for min del, liker alle tre, og verken ønsker eller ser noen grunn til å praktisere den form for «kyskhet» Rana er så opptatt av. Jeg ser heller ingen ting galt i litt god mat og vin, gjerne en Cognac eller to før jeg «tillater meg» litt kroppslig utskeielser. Dersom Rana mener avståelse fra (for mye) av ovennevnte gjør oss alle til «frafalne», burde han ikke da gå foran med et godt eksempel å søke tjeneste som munk i et kloster der han kan vie hele sin tid til å søke etter «det rene hjertet»?

At religion, uansett hvilken du måtte foretrekke, overhodet er i stand til å fortelle eller lære oss mennesker noe som helst, må det være at den har svært lite godt å bidra med i forhold til moralbegreper, etikk og «love thy neighbour» forhold, spesielt slik den praktiseres av de som er like sterk i troen som Rama. Det er bare å lese en historiebok eller to, eller skru på dagsrevyen for å konstatere at religion er det aller største problemet vi har når det dreier seg om hvordan vi behandler hverandre som mennesker. Religion har et «synderegister» som gjør Ranas henvisning til «det rene hjerte» til en makaber vrangforestilling om hvilken rettesnor mennesket burde være opptatt av for å oppnå «godhet».

Sånn sett er George Carlins oppsummering om religion mer treffende for religionens bidrag i det moderne samfunns «livssynsopplæring»:

«Religion har faktisk overbevist folk om at det finnes en usynlig mann i himmelen, som ser alt man gjør, hver dag, hele tiden. Og den usynlige mannen har en egen liste med ti ting han ikke ønsker at man skal gjøre. Gjør man en av disse tingene, har han et eget sted, fullt av ild og røyk og svie og tortur og forferdelse, dit man blir sendt for å leve og lide og brenne og kveles og skrike og gråte for alltid, i all evighet…..Men Han elsker deg!

Fri oss fra Usman Ranas «snikforgubbing» ved å la oss slippe å lese slikt nonsens når vi skal hygge oss med Aftenposten på en søndag!

Her er lenken til George Carlins innlegg om religion: http://www.youtube.com/watch?v=6RT6rL2UroE

Overdosering USA anno 2014

 

I dagens Næringsliv blir sentralbanksjef Bernanke i slutten av januar 2014 «kåret» til årets mann 2013, uten at DN nødvendigvis deler denne oppfatningen? Kåring er like latterlig som den er skremmende. Aldri tidligere har det stått verre til i USA, og Bernanke og FED må bære hovedskylden for at økonomien og finansmarkedene er ute av kontroll.

USAs økonomi (GDP) består av 70% konsum. Butikkene gjør 20-40% av sin business i juleperioden. Derfor er det interessant å se på utviklingen i handelen de siste årene. Det var ca 34 milliarder personer som besøkte butikkene i juletiden 2010 og dette tallet falt til 17.6 milliarder i 2013, m.a.o. en halvering. Dette er nok et eksempel på at 95 prosenten i USA ikke opplever fremgang. 85% av aksjene i USA eies av 5% av innbyggerne. Oppgangen har truffet svært få mens middelklassen og de fattige opplever tilbakegang. 

Så det er få som har glede av oppgangen på WALL STREET. De som lever på MAIN STREET opplever resesjon.

Når media og analytikere snakker om en oppgang i USA vet de ikke hva de snakker om.

Den reelle arbeidsleidheten er ikke 6.7% og fallende, men 23-24% og stigende. Offisielle tall er manipulert, tar f.eks. ikke med «discouraged workers», dvs. alle de som har gitt opp å få seg jobb og «aldri» kommer tilbake til arbeidsmarkedet, men representerer enn ytterligere byrde.

Fakta:

Børsen i USA er «all time high»

40% av de amerikanske arbeidstakerne tjener mindre enn USD 20.000 i året

53% tjener mindre enn USD 30.000 i året

Fattigdomsgrensen for en familie på 4 personer er USD 24.000

Konklusjon: USAs økonomi (GDP) består av 70% konsum. Det er imidlertid ikke noe «consumer income» (forbrukerinntekt) til overs som kan føre til vekst i økonomien. Alle forbruker- eller lønninger går til å betjene huslån, kredittkortgjeld og utgifter til levekostnader «The average Joe» vil ikke lenger låne penger og bankene vil ikke låne til han. Det er nesten ingen som kvalifiserer til å få innvilget ytterligere lån.

Når de faktiske tallene viser at forbrukernes reelle inntekter ikke vokser, men fortsetter å falle slik de har gjort i mange år, og dermed ikke kan drive økonomien, samtidig som det ikke finnes noe ekstra kreditt som kan drive økonomien, hvordan kan det da bli vekst i økonomien? Hvor vanskelig kan det være å forstå at det er en umulighet?

M.a.o. er det umulig å trykke penger for å skape vekst, fordi de trykte pengene ikke finner veien inn i «70% andelen» av økonomien som normalt driver veksten. De nytrykte pengene går i stedet til å dekke utgifter til byråkratiet og statsadministrasjonen, deretter finner de veien til det eneste stedet noen er interessert i de, finansmarkedet. I finansmarkedet skaper de nytrykte pengene en kunstig og manipulert børsboble.

Beviset er hva all pengetrykking har gjort med forbruket, Igjen:

Fra 2010 til 2014 har antall besøkende i «julesalgtiden» falt fra 34 til 17.6 milliarder. Tallene lyver ikke, FEDs medisinen virker ikke, men er i stedet det største problemet.

Derfor må arbeidsledighetstall, GDP vekst, inflasjon og andre viktige indikator-tall manipuleres.

–        Arbeidsledigheten har ikke falt til 6-7%, men nærmer seg 25%. Offisielle tall tar bl.a ikke hensyn til «discouraged worker», dvs. de som hver måned faller ut av ledighetskøen og som i stedet forblir permanent arbeidsløse.

–        Inflasjonen er ikke 1-2%, men 8-9%. Modellen fra tidlig 90-tallet er forandret, dvs. manipulert, ved å ta ut viktige parameter for å få folk til å tro at de ikke mister kjøpekraft. Tallene for lønnsnivå og fattigdomsgrensen forteller den sanne historien.

–        GDP vokser ikke med 2-3%, med mindre tallet er manipulert vektet med vekst i offentlig utgifter, noe som umulig kan være «god vekst».  

Avgående sentralbanksjef Bernanke vil gå ned i historien som den som ødela den amerikanske økonomien gjennom et gigantisk falskmyntneri. All QE, dvs. pengetrykkingen kunne like godt blitt skylt ned toalettet. Resultatet hadde vært nøyaktig det samme; økonomisk bankerott. 

Hvor vanskelig er det å forstå at dette kommer til å gå skikkelig galt?