Tull om lønnsdannelsen – Part II

Tull om lønnsdannelse og «frontfagsmodellen» fra professor Ragnar Nymoen ved UIO og Roger Bjørnstad, sjefsøkonom ved samfunnsøkonomisk analyse.

Hei Ragnar og Roger,

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte når jeg leser slik vranglære som dere fremsetter i dagens DN. Bare hør her:

“Myndighetene må hindre at private næringer utenfor industrien utvikler seg til å bli svært lønnsomme.”

Tygg litt på det dere sier, over……

Hvor i alle dager får dere slike forskrudde ideer om verdiskapning og lønnsdannelse fra? Er det slik nonsens studentene ved UIO blir undervist i? Hvor er det blitt av kravet til kvantitative objektive kriterier, som er helt nødvendig for enhver økonomisk analyse?

Uttalelsen minner meg om Peter Schiff, dere vet han som forutså crashet i 2007/2008, men ble ledd av, av bl.a. Krugman, før det smalt. Schiff har skrevet boken “The Real Crash”, som neppe står på pensum hos UIO. Den passer antakelig dårlig inn i UIO’s syn på penge- og kredittpolitikk, hvor Keynisian Kruganites stimuleringspolitikk, dvs. uhemmet pengetrykking, er religion.

Uansett, før presidentvalget i USA var Schiff på demokratenes nominasjonsmøte, hvor han spurte noen av deltakerne om de ville støtte Obama dersom han fremmet en lov som forbød “corporate profits”? Tygg litt på den. Dere kan se hvilke svar han fikk i vedlage videosnutt. Ovennevnte uttalelse kan tyde på at økonomikunnskapene hos dere er på samme nivå som deltakerne på demokratenes nominasjonmøte.

http://www.youtube.com/watch?v=07fTsF5BiSM

I deres verden er det m.a.o. myndighetskontroll og utstrakt regulering som skal sikre en god lønnsdannelse, som formodligen også skal bidra til best mulig vilkår for verdiskapning? Dette er den klassiske feilen av å sette “kjerra foran hesten”, for deretter å bruke masse tid og (skattebetalernes) penger på forskning for å finne ut hvordan man gjennom lover og reguleringer allikevel skaper god fremdrift for “kjerra”. Du kan f.eks. lære hesten å stå på to ben og dytte med forbena i stedet for å dra. Det er en slik øvelse dere forsøker dere på.

Økonomisk historie viser at fagbevegelsen aldri har bidratt til å skape de gode eller beste forutsetninger for verdiskapning, og det er i en slik sammenheng også et relevant spørsmål om fagforeninger bidrar til å øke lønnsnivået for medlemmene sine. Det kan hende det stemmer i et kortere tidsperspektiv, men i et lenger tidsperspektiv er det ikke riktig.

Det vil alltid være verdiskapningen og markedskreftene som bestemmer dette. Det er ganske enkelt umulig å regulere seg til bedre lønninger i et lengre tidsperspektiv, fordi et manipulert og regulert lønnsdannelssystem forhindrer eller reduserer den verdiskapningen som i økonomisk sammenheng må komme først, dvs. hesten må komme foran kjerra. Dermed vil alltid en sterk fagforening og en offentlig manipulert og regulert lønnsdannelse undergrave verdiskapningen, til syvende og sist lønnsdannelsen og arbeidsplassene.

Når fagforeningen tar æren for bedre lønninger, derigjennom bedre levevilkår, stjeler fagforeningen æren fra verdiskapningsprosessen. Sagt på økonomispråket: Den beste, antakelig eneste måten å øke lønninger på, er å øke (den marginale) arbeidsproduktiviteten, dvs. gjennom kapitalinvesteringer i ny teknologi og nye maskiner. Hvor ille det enn måtte være å høre om “den forhatte kapitalismen” for arbeidstakerorganisasjoner og venstresiden, så var det kapitalismen som var drivkraften i den industrielle revolusjon, dermed stod for den revolusjonen som fant sted i lønnsutvikling- og levevilkår, og det er kapitalismen som har brakt og fremdeles bringer millioner av mennesker ut av fattigdom, der den får være noelunde i fred fra venstresiden. Det er ikke slik, som de rødgrønne mener, at vi kan regulere og lovfeste oss ut av fattigdom.

Den eneste logiske forklaringen på at vi ikke “har fått dette med oss i Norge” er at fagforeningsmakt har vokst ut av alle proposjoner. Det er ikke lenger mulig i Norge med en fordomsfri diskusjon om økonomiske sammenhenger og selvfølgeligheter, ref eksempelvis karensdagspørsmålet hvor du nærmest blir stemplet som foræder om du tør å nevne det.

Når det gjelder frontfagmodellen, så er dette også en sosialdemokratisk (sosialistisk) konstruksjon, vi helst burde vært foruten.  I økonomisk sammenheng er den ubegripelig. Les mer om dette i min email til Holden og  diverse stortingsrepresentanter, under.

Slik at dere skal forstå hvor “far out” dere er i.f.t. økonomiske fakta og sammenhenger, kan jeg forklare dere litt om sosial dumping, viz:

1. Når norsk fagbevegelse tar på seg “sosial dumping hatten” nektes billig og god (utenlandsk) arbeidskraft inngang til det norske arbeidsmarkedet, i.e. en fri markedsplass for tilbud og etterspørsel av arbeidskraft ødelegges av norsk fagbevegelse.

2. Ovennevnte er det samme som å nekte et menneske å ta seg en jobb han/hun ellers ville akseptert og som kunne livnære både arbeidstakeren og hans/hennes familie. Norsk fagbevegelses utgangspunkt er m.a.o. at en utenlandsk arbeidstaker har det bedre og heller vil gå arbeidsløs og tjene null kroner, enn å ha arbeid og (noe) inntekt for å livnære seg og familien. LO gir med andre ord en person som ønsker og trenger en jobb “jobbnekt”. Det er som å innføre minstelønn, hvilket all økonomisk (objektiv) analyse konkluderer er svært uheldig. Kort forklart, innebærer det at vi nekter folk å få seg jobb.

3. “The law of marginal utility”, som de aller fleste økonomer vil være enig i, sier at dersom kostnaden forbundet med en ekstra ansatt er f.eks. 9.90 kroner mens inntekten til bedriften forbundet med samme arbeider er 10.0 kroner, da ansetter bedriften denne arbeideren. Er imidlertid utgiften kr 10.10 da taper bedriften penger og ansetter ikke en arbeider til.

4. Ovennevnte betyr at når LO holder konkurransedyktig (utenlandsk) arbeidskraft ute fra det norsk markedet, fordi LO heller vil at de “sulter” enn å tjene mindre enn norske arbeidstakere, i.e. sosial dumping-hykleri, da blir den gjennomsnittlige kostnaden for arbeidskraft skjøvet oppover. Iht “the law of marignal utility” er resultatet at også norsk arbeidskraft blir for dyr og at Los egne medlemmer dermed også holdes utenfor arbeidsmarkedet. Hele samfunnet er taperen.

M.a.o. er det LO kaller kamp mot sosial dumping ikke noe annet enn grunnleggende usolidarisk overfor utenlandske arbeidstakere (LOs “venner” i utenlandsk fagbevegelse), samt at det undergraver norske arbeidsplasser. Det er det vi på forretningsspråket betegner som et “loose-loose”  scenario. Alle taper, mest av alle antakelig skattebetalerne og aksjonærene som ender opp med regningen for APs og LOs proteksjonistiske narrespill.

Derfor handler sosial dumping utelukkende om “et politisk spill og LOs makt. Ingen ting annet. Det er vanskelig å kalle det du hevder om sosial dumping for noe annet enn løgn og bedrag, i siste instans selvbedrag. Floskler og svada, som til syvende og sist rammer arbeiderne selv.

Når LO krever at Statoil tar seg råd til å subsidiere norske arbeidsplasser, ødelegger LO først for «sine utenlandske venner» i fagbevegelsen, og deretter for deg selv og norsk fagbevegelse. LO gjør det uten blygsel for at noen imens må betale regningen for dette, dvs. andre norske skattebetalerne. Det er hyklersk og umoralsk.

+ + + +

Email av 5. desember til Steinar Holden, Siv Jensen, Erna Solberg, Jens Stoltenberg, Raymond Johansen m.fl.:

I tre omganger, Holden I, II, III, og over mange år, har Holden-utvalget, på statlig initiativ, misbrukt norske skattebetaleres penger på meningsløs forskning.

Akkurat som det i økonomisk teori er meningsløst å snakke om en “riktig” eller “rettferdig” pris eller en “rettferdig” skatt, er det like meningsløst å snakke om en “riktig” eller “rettferdig” lønnsdannelse. Enkelt sagt, finnes det ikke kvantitative objektive kriterier for å fastsette en riktig eller rettferdig pris, skatt, eller lønnsdannelse. “Much ado about nothing” for å sitere Shakespear.

Det enkleste eksemplet er prisen på egg. Hvis Holden resonnerer seg frem til 2 kroner, mens Cappelen kommer frem til 3 kroner, hvem har da rett? Det hele blir en øvelse i “lek med tall”, dvs. tullball. Hørt om fri prisdannelse Holden? Hørt om tilbud og etterspørsel?

Når et samlet økonomisk miljø for lenge siden forkastet konseptet om en riktig eller rettferdig pris, hvorfor forsker vi da på en “riktig” eller “rettferdig” lønnsdannelse? Det er fordi staten, dvs. politikerne, har tvunget arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner inn i et kunstig, manipulert og dysfunksjonelt lønnsdannelsessystem der subjektive, vilkårlige kriterier setter dagsorden. I Norge er likhet det samme som rettferdighet, og når vi oppdager at dette mantra strider mot menneskelig natur, da må det forskning til for å gi det hele et skjær av seriøsitet.

Derfor er årevis med “eggprisforskning” på skattebetalernes regning viktig, som et politisk alibi. Det er viktig å finne “moralske” eller “etisk” vektige grunner for å manipulere eller dreie lønnsforhandlinger i “politisk riktig retning”; for å unngå bråk, eksempelvis når sykepleieren i offentlig sektor ber staten sørge for samme lønn som fysioterpeuten i privat sektor. Eggprisforskning.

Antakelig uten å forstå det, innrømmer Holden dette selv; Uttalelser om “bred enighet om frontfagsmodellen”, “mange ulike syn”, “er frontfaget oljedopet”, “normgivende”, “vanskelig å vurdere”, “det inntektspolitiske samarbeidet”, “felles virkelighetsforståelse” avsluttes med noe så meningsløst og intetsigende som at “utvalget anbefaler at NHO i forståelse med LO skal gi et troverdig anslag for den samlede rammen for oppgjøret, inklusive lokale forhandlinger”. Tåkeprat egnet for festtaler på folkets hus, og blottet for økonomisk empiri.

For å gi denne oppkonstruerte øvelsen i økonomisk fjas et skjær av seriøsitet, stiller finansminister Jensen opp til høytidelig overrekkelse foran et samlet pressekorps; et pressekorps som i en blanding av kjedsommelighet og uvitenhet om økonomisk teori ikke ser at “Keiser Holden” egentlig er naken.

Allikevel vil professor Holden med stor sannsynlighet få et nytt mandat og bruke de neste 2-3 årene og enda mer av skattebetalernes penger på fordypning i det meningsløses tyranni.

Er det rart at våre skoler og universiteter scorer så dårlig når vi oppmuntrer, stimulerer og subsidierer “forskning” på steinaldernivå?

Er det rart av vi er tilbake til 2003 tallene når det gjelder mattematikkkompetansen i grunnskolen, når samfunnet forøvrig vektlegger forskning i “likhet” og “rettferdighet” og hvor det viktigste kriteriet for læring er at ingen skal falle utenfor?

La oss få en venstrevridd tenketank til å se på “retningslinjer for retningslinjer” for forskning, slik vi gjør andre steder i offentlig sektor. La oss finansiere tenketanken med offentlige midler, dvs. skattemidler.

+ + + +

Ovennevnte innlegg fra Ragnar og Roger om Frontfagmodellen representerer det nærmeste vi kommer økonomisk kvakksalveri, og burde sånn sett aldri få anledning til å stå på trykk. At det undervises på dette nivået ved UIO er rett og slett skremmende.

Advertisements